Ny nettside

Mossehistorien velger nå å flytte fra denne bloggen til en nettside. Årsaken til dette er begrensninger og stabilitet her på bloggen. Nettsiden er under oppbygging, og denne bloggen vil bli stående som den er til siden er ferdig. Men det vil ikke bli postet nye innlegg her på bloggen. Nettsiden vil i større grad fungere som et leksikon, men mye større bredde på historien om Moss. Takker for følger her, og ønsker velkommen til en ny fase av prosjektet "Mossehistorien".  www.mossehistorien.no 

Litt fergehistorikk

Fergetrafikken mellom Moss og Horten har en lang og interessant historie.

Det hele begynte i 1877, da den første dampdrevne fergen ble satt i drift mellom de to byene. Fergen, som het "Horten", var en liten båt med plass til rundt 50 passasjerer og bygget på til å ta noen få biler rundt 1910. Den seilte tre ganger om dagen, og turen tok omtrent en time.

I årene som fulgte ble det bygget flere ferger, og tjenesten ble utvidet. I 1923 ble den første store fergen satt i drift, og den kunne ta imot rundt 200 passasjerer og mange flere biler. Fergetrafikken ble en viktig del av transportsystemet i området, og mange mennesker benyttet seg av den for å reise til og fra jobb eller for å besøke familie og venner på den andre siden av fjorden.

I løpet av 1960- og 70-årene ble det bygget flere store og moderne ferger, og tjenesten ble ytterligere utvidet. I dag er fergetrafikken mellom Moss og Horten en viktig del av transportsystemet i området, og mange mennesker benytter seg av den hver dag. Fergeturen tar omtrent 30 minutter, og det går flere avganger hver dag.

En drosje til hjelp

 

Det var en grå og kjølig høstdag i begynnelsen av 1920-tallet. Jeg hadde vært på torvmarkedet for å handle litt frukt og grønnsaker, men jeg hadde kanskje handlet litt for mye. Jeg hadde en alt for full pose i hånden, og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg hjem med alt dette, ettersom jeg gir et stykke utenfor sentrum.

Heldigvis var det ikke langt til den nærmeste drosjebilen. Jeg hadde sett dem før, men aldri prøvd å ta en selv. Jeg bort til sjåføren og spurte om han kunne kjøre meg hjem. Han nikket og hjalp meg inn i bilen, og så kjørte vi av gårde gjennom de trange gatene i byen.

Underveis fortalte sjåføren om hvordan han hadde startet sin egen drosjebilvirksomhet, og hvordan han hadde sett at det var et stort behov for denne tjenesten i byen. Jeg lyttet interessert mens jeg nøt den varme og behagelige atmosfæren inni bilen.

Etter en stund kom vi frem til min adresse, og sjåføren hjalp meg med å bære inn den store og tunge posen. Jeg takket ham hjertelig for turen, og han smilte og ønsket meg en god dag videre.

En fotograf på toppen

Fotograf Th. Bachmann sto på toppen av det gigantiske stillaset rundt Moss kirke og så utover Moss. Han hadde aldri sett byen fra denne vinkelen før, og han kunne ikke la være å beundre den vakre utsikten. Han hadde aldri sett så langt, og han kunne se alt fra byens kirketårn, både hus og gater fra denne høyden. Kirken ble renovert, og derfor pakken inn med stillaser.

 
Bokhandler Rolf Olsen hadde bedt Bachmann om å ta panoramabilder av byen, og Bachmann var mer enn glad for å gjøre det. Han visste at dette ville være en unik mulighet, og han ville gjøre alt han kunne for å få de beste bildene.

Han satte opp kameraet sitt på stativ og begynte å ta bilder. Han tok bilder av byens bygninger, hus og gater. Han tok bilder av den vakre fjorden som lå rett nedenfor, og han tok bilder av menneskene som gikk rundt i gatene.

Etter at han hadde tatt alle bildene, gikk han ned fra stillaset og gikk tilbake til bokhandelen til Rolf Olsen i Dronningens gate. Der viste han Olsen alle bildene han hadde tatt, og Olsen ble ble meget begeistret. Han visste at disse bildene ville bli veldig populære, og han bestemte seg for å trykke de opp som postkort med bildene på.

Og det var akkurat det som skjedde. Postkortene med panoramabildene av Moss ble solgt i massevis, og Bachmann hadde tatt bildene slik at det var mulig å sette de ved siden av hverandre til et stor panorama. Selv den store postkortgiganten Mittet kjøpte rettigheten til å bruke motivene.
Th. Bachmann ble aldri glemt, og hans postkort og motiv er samlet på av mennesker i generasjoner. De ble en påminnelse om denne spesielle tiden i byens historie, og de har blitt en del av Moss' kulturarv.

Vinterdag i sundet

Det var en kald vinterdag rundt 1900, og vinden blåste frisk gjennom sundet utenfor Moss. På stranden ved verftet til Moss Mekaniske Verksted og Jernstøberi kunne det på det meste ligge over hundre skip i vinteropplag. Det var en hektisk tid for de ansatte på verftet, for de hadde bare få måneder på seg til å reparere og klargjøre alle skipene for en ny sesong.

Arbeiderne hadde sesongjobber her om vinteren, mens de ellers arbeidet i industrien langs fossen. De hastet rundt på verftet, med hammer og spiker i hånden, mens de reparerte og vedlikeholdt de store skipskroppene.

Vinteren var hard og kald, men arbeiderne var vant til det. De hadde vokst opp i området og var vant til å takle de krevende forholdene. De jobbet hardt og effektivt, og når våren kom, var de klare til å sende skipene ut på sjøen igjen.

April måned var den store måneden, da de fleste skipene skulle være tilbake i rute. Arbeiderne gledet seg til å se skipene dra ut på sjøen igjen, med seilene hevet og kursen satt mot nye horisonter. De visste at de hadde gjort en god jobb, og at skipene var klare for en ny sesong på havet.

Stuten dansesal

Det var en dag rundt 1850 i Klostergata, og et drift med kreaturer kom susende nedover gaten. Huset med dansesalen lå i en helling, slik at det var inngang til loftet fra nabohagen på oversiden. En av oksene i følget sporet av og forsvant inn i nabohagen, og spaserte rett inn på loftet til dansesalen.

Gulvet på loftet var bygget som et loft, og ikke beregnet på tungvektere som en okse. Så det måtte gå som det gikk, og med et voldsomt brak raste oksen gjennom taket og ned i stuen under. Heldigvis var stuen tom, og oksen som gikk berserk der inne fikk ikke ødelagt noe spesielt.

Etter denne hendelsen fikk bygningen navnet "Stuten" på folkemunne og beholdt dette helt til det ble revet. Salen var meget populær og lå gunstig for folk og kongeveien, og det var ofte fest der. Folk kunne høre lyden av dans og musikk fra gata utenfor, og mange ville gjerne være med på moroa innenfor. Det var gratis inngang, men du måtte 2 skilling pr dans til musikerne.

Tidligere het gården «kirken/Kjerka» for den hadde ganske store buede vinduer som kunne minne om kirkevinduer. Og selv om den hadde fått et nytt kallenavn var det mange som kaldte den Kjerka helt opp i nyere tid. I vår tid hadde bygningen adressen Klostergata 4 like på nedsiden av sportindustrien SIM (Ballettskolen). Bygningen er revet i dag.

Gernergården aka Moss Bryggeri

Vi ser det som de fleste av oss kaller "Moss Bryggeris gård". Blant de eldste "Gerner-gården".

Tilbake i det 1800 århundredet lå Norges første veveri akkurat her. "Moss Klæde-Manufactur". Veveriet var en underavdeling av "Det Blaagaardske Manufactur" med base i København. I 1807 gjorde ridder og kaptein Henrich Gerner et kupp ved å kjøpe veveriet til en billig sum. Billig fordi det ikke var noen andre kjøpere på eiendommen .Henrich som ofte hadde god forretningsteft la straks ned veveriet og opprettet en tobakksfabrikk. Fabrikken skulle ikke være lenge i drift, for i bybrannen for 1807 brant alt til grunnen. Gerner satte så opp en to-etasjer murbygning på stedet. Den samme bygningen vi ser her på bildet.

Det tok ikke lang tid før tobakksfabrikken igjen var i drift. I 1818 utvidet med et brennevinsbrenneri. Og i 1823 ble alle maskiner oppgradert og brennevinsproduksjonen ble utvidet. I en periode var det 14 brennerier bare i Moss, hvor Gerners bryggeri var det største. Av brennevinsproduksjonen var det et avfallsstoff som ble kalt for "drank". Dranken ble hentet av bøndene i området og benyttet til dyrefor. Gerner bygget så "Det Gernerske Fæhus" i nummer 11, rett over gata, for bedre utnyttelse av denne dranken. Det var plass til over 30 kuer, og et stort "dranke-skur". Den som hadde ansvaret for dranken fikk navnet, en dranker. En aktet og annerkjent tittel på denne tiden. 

I 1850 hadde Moss 2 bryggerier, 14 brennerier og 11 tobakksfabrikker. De neste tiår forsvant nesten all produksjon av det samme. Gerner la om bedriften til handle og mølledrift. I bygningen ble det opprettet kontor for Moss Aktiemøller til A. Heilmann overtok i 1922 og innredet lokalene til et nytt bryggeri. Sønnen Carl Heilmann overtok bryggeridriften, og i dag er det eiendomsmeglere som jobber med utvikling av leiligheter. Bygningen er allikevel fredet i dag og kan derfor ikke endres utover det originale.