Mossehistorien: februar 2020

lørdag 29. februar 2020

DS Beta

Dampskipet Beta til kai ved "Alphabrygga". Brygga fikk navn etter båtselskapet A/S Alpha som skulle ble det store ferje og fraktselskapet i Moss. Tidligere stoppet ferjene ved Tollbodbrygga. D/S Beta seilte fast mellom hovedstaden og helt ut til Hvaler. Hun ble også utleid ved spesielle hendelser. Som vi ser på bildet er det fullt opp med folk. En vanlig hverdag var det ikke like lange køer. Vi skal vel tro at dette kan ha vært spesiell dag og folk skulle ut og feire. Beta het opprinnelig "D/S Patriot" og ble bygget i Tyskland i 1869. Hun ble sertifisert for 278 passasjerer og ble satt inn i sommerruten Kristiania-Moss. Den nye båten fikk navnet "Beta". Ruten til "Beta" ble senere utvidet med Larkollen, Hankø og Fredrikstad. "Beta" var svært populær blant det reisende publikum. Hun hadde et prektig promenadedekk hvor det var det et yrende liv, spesielt i sommertiden. Den første kaptein på "Beta" var den erfarne Carl Wennersten. Nils Damnæs overtok kapteinslua frem til 1935/36 hvor "Beta" til slutt ble solgt til opphugging og endte sine dager som skrapjern i Fredrikstad. Utsnitt fra postkort. Kolorert av Mossehistorien.

Gatelangs i Høyenhaldsgata

Et herlig og levende bilde fra Høyenhaldgata tidlig på 1900-tallet. Vi skimter pipa til Helly Hansen til venstre bak Høienhaldgaden 7. På høyre side ser vi Fleichers gade nummer 12 som den gangen gikk nesten helt opp til Helly Hansen. Bak den ser vi Høienhaldgaden 1-3. Kolorert av Mossehistorien.

Bybrannen 1881

Moss har overlevd flere bybranner. Store og små. Den 16. juli 1881 brøt det ut en brann som skulle ta med seg "hele" Kongens gate og noe av områdene rundt. De greide å redde et bygg. Det var Aphoteherbygningen, kjent som Høstegården i Kongens gate 27. (Det gule bygget på begge bilder). Det var ikke flaks, men stor innsats som reddet gården. I alle fall hovedbygningen. Uthusene brant ned. Hele 39 hus ble berørt eller brant ned. Etter denne brannen oppsto alle murbygningene i Kongens gate slik vi kjenner dem i dag. Bildene illustrerer litt omvendt rekkefølge. Hvis du later som at det øverste bilder er full av trebygninger, så kan du sammenligne med før og etter brann. Det øverste bildet er tatt ca. 10 år etter brannen. Så Mossingene var raske til å bygge nytt. Det hjalp også at brannforsikringer hadde begynt å bli normalt. Forsikringssummen i 1881 lød opp i mot 400 000 tusen kroner. Summen ville tilsvart nærmere 24 millioner kroner i dag.

Molbekktjernet

Her ser vi et stemningsbilde fra Molbekktjernet med den originale brua. Isen ser ut til å smelte. Kanskje nyter fruene vårsola? Barn og ungdom trakk opp til jernet for skøyter og lek hver vinter.

Ukjent fotograf, ca. 1904. Kolorert av Mossehistorien.

Helgerødstranda

Mellom det området hvor Torderødsalleen kom ned til vannet og bukta mot kanalen hvor Moss Mekaniske verksted oppsto var det en lang strandlinje. Den tilhørte eiendommen Helgerød. Og stranda fikk navn etter eiendommen. Den lå helt opp til omtrent der Værftsgata går i dag. Stranda ble først tatt i bruk av skipsverftene, ettersom var ganske langgrunt. Deretter bygget ut og over. I dag er det ingen spor igjen av strandlinja.

𝔖𝔨𝔦𝔭𝔯𝔢𝔦𝔡𝔢

Ved slutten av vikingtiden, rundt år 1100-1200 var Østfold fylke kjent som «Borgarsyssel». Under Borgarsyssel var «fylket» delt opp i 13 skipreider. Et merkelig navn tenker du kanskje. Men svaret ligger i navnet. Moss og Rygge lå under skipreidet Varna. Spydeberg og Skiptvet f. eks var under Vemme. Hvert skipreide var forpliktet til å stille med et seilbart skip. Men ikke hvilket som helst skip. Det måtte være et langskip på «20 sesser». Det var det samme som 20 tofter. En tofte er en slik man sitter på i god gammeldags robåt. Langskipene kunne variere mellom 13 til 25 sesser. Etter loven den gangen måtte Varna Skipreide stille med minst ett skip på 20 sesser. Disse skipene skulle inn i kongens flåte, «Leidang». I tillegg måtte hvert skipreide også stille med mannskap. Det satt da to mann på hver åre.

Hvert skipreide var delt opp i 6 fjordinger. For Varna sin del var dette på 1500-tallet delt opp i Kloster fjordung, Dilling fjordung, Jeløy fjordung, Rør fjordung, Støtvik fjordung og Vasbygda fjordung. Frem mot 1700-tallet forsvant ordningen ved å stille med langskip og gikk over til å måtte betale skatter.

Illustrasjonsbilde: avaldsnes
Båten avbildet er "Draken harald hårfagre", dette er en båt på 25 sesser. 25 årepar, skipet veier rundt 70 tonn og er verdens største rekonstruerte vikingskip.

I Kongens gate

Gatelangs, Konggata, rundt 1910. Solen henger lavt og lager fine skygger. A/S Salomons skoutsalg til venstre i Kongens gate 15 (Banken). Oppslagstavle og brannvarsler på veggen ved butikken til Marie Watne.

𝔊𝔞𝔱𝔢𝔫𝔞𝔳𝔫𝔰𝔡å𝔭 1882

Byens første kjente gatenavnsdåp var i 1882. Da ble Radet endret til Klostergaden, Enggaden ble endret til Dronningensgade, generalauditør Tøger Christian Fleischer fikk en gate oppkalt etter seg, Bakkene og Bakkegaden ble endret til Vogts Gade til ære for byfogd David Vogt, Postmestergaden ble endret til Gudes Gade til ære for Gude-familien, den siste delen av Storgaden ble endret til Henr. Gerners Gade, en stikkgate fra Kongens Gade fikk navnet Wulfsbergs Gade etter byfogd Gregers Winther Wulfsberg, den åpne plassen på baksiden av Basarbygningen fikk navnet Cristian Augusts Plads. En slags fortsettelse på torvet nedenfor med navnet Christian Augusts Torv. Tvergaden ble endret til Chrysties Gade etter Chrystieslekten, veien til Helgerød som både hadde gått under navnet «veien til Trondvig og Jeløgaden» fikk navnet Helgerødgaden, veien langs Mossesundet på Jeløysiden fikk navnet Værftsgaden, Vestre Sands Gade gikk over i Braatengaden, Værlen og Sanden ble endret til Strandgaden, Konggaden endret navn til Kongens Gade, Havnen ved Radet endret navn til Klommestensaasen, Præstegaardsstrædet endet navn til Løkkegaden. Den neste store navnedåpen var i 1907.

𝔊𝔞𝔱𝔢𝔫𝔞𝔳𝔫𝔢𝔡å𝔭 1907

Magistraten Hans Grundt kom med forslag om å samle inn temabaserte kategorier for nye navn. At kongenavn hørte til et strøk, diktere og kunstnere i et annet osv.

I 1907 oppsto 35 helt nye gatenavn. Jeløy fikk alle sine dagens navn fra kanalen som er tilknyttet Helgerødgata. Det samme på Skarmyra. I tillegg, Jernbanegata, Sjøgata, Haveveien. Andre navn i 1907. Øistein gate, Harald Haarfagres gate, Sverres gate, Olafs gate, Torderødgate, Tordenskjolds gate, Cort Adlers gate, Grimsrød gate, Alby gate, Jonas Anton Hjelmsgate, Sundstrædet, Fabrikstrædet, Bjørnsons gate, Th. Petersons gate, Ibsebs gate, Torvgata, Fridtjof Nansens gate, Wulfsbergsgate, Kong Haakons Plass, Skolegata, Høienhaldgate, Byfogd Sandbergs gate, Kong Haakons gate, Wulfbergs gate, Skolegaten, Hans Bloms gate, Logns Plass, Klommestensgata, Wergelands gate, Eidsvolds gate, Nygaten, Nyquists gate, Øvre Tvergate, Nedre Tvergate, Værlegate, Haveveien, Jernbanegaten, Sjøgaten.

Forslag til Industrigaten ble byttet til Th. Petersons gate etter forslag fra kemner Næsje. Odins gate ble til Byfogd Sandbergs gate, Thors gate ble til Hans Bloms gate etter forslag fra vognmand L. Brynildsen. Ellers var det lite uenighet om resterende nye forslag.

Skøyteløp på Vansjøisen

Selv om det var okkupasjon, innsparing og hauger av forbud, så skortet det ikke på store hjerter blant de tre gutta fra Gubberogata i januar 1942. De hadde bestemt seg for å arrangere et stort skøyteløp, og måket og sprøytet derfor en stor og flott bane. Løperne måtte kun betale de 35 øre som allerede tilhørte kontigenten. Arrangementet var helt gratis. Det ble delt opp i 4 klasser. 7-10 år, 10-12 år, 12-14 år og 14-16 år. Banen var innerst i Vansjø mellom Krogsvold Nesset. Samtidig gikk de sammen med brødmerker de hadde spart opp, og kjøpte en stor wienerkringle som kunne loddes ut. Det var ventet nye banerekorder. Foto: Illustrasjonsbilde fra 1905.