Den store nordiske krig

Den store nordiske krig - Slagene i Moss
Forfattet av Arve Tomt Gundersen for Mossehistorien.

FOTO: ØYSTEIN OKKENHAUG / NRK


Forord
Sverige var allerede i krig med nærliggende land på dette tidspunktet.

Karl XII gjorde flere felttog i Norge, og i 1716 satte han inn det største felttoget så langt i den nordiske krig (11-årskrigen)

Karl XII benyttet så en plan som hadde vært under planlegging siden 1712 av Generalmajor Carl Mørner om å erobre Norge. I perioden 1712 - 1716 hadde svenskene kartlagt i detalj det dansk-norske forsvaret og de viste om de svake leddene. I tillegg hadde den norske landsforrærederen stykjunker Dominicus Wilster forsynt svenskene med gode detaljer.

I februar 1716 samlet store svenske troppen seg langs strategiske overganger på landegrensen. Fra helt i øst og opp til Trondheim. Karl XII ga i forkant klar beskjed til alle sine soldater om at sivilbefolkningen ikke skulle røres på noen måte. Soldatene fikk ikke røve, ikke en gang ta fra folk småmynt. Han gikk så langt som å true med dødsstraff om ikke dette ble overholdt. Og soldatene skulle forholde seg til de prisene som ble gitt om de ønsket å handle underveis, uten diskusjon. (Noe som ble snudd opp ned under selve krigen. Da de plyndret for fote) Kongen håpet at erobringen av Norge ville gi en fredsavtale med Danmark-Norge slik at vi ikke lenger var en trussel mot det svenske riket. Da kunne han konsentrere seg om å forsvare Sverige mot andre trusler og egne felttog. Samtidig ville han få ennå flere soldater som kunne krige for ham. Så enkelt skulle det ikke bli...

Den 7. mars startet Karl XII sitt felttog fra Holmedal. 8. mars krysset de grensen og marsjerte mot Høland kirke. Svenskene kom frem til kirken klokken 23.00 denne vinternatten, uten å møte motstand noe sted. Ved prestegården var Oberstløytnant Bryggermann med en liten tropp vakt. De hadde tatt seg til rette da de ikke trodde at svenskene vil komme den veien.Bryggermann gjorde så det skjebnesvangre valget å bruke en stor tromme til å alarmere de sovende. Samtidig var dette et samlingssignal. Svenskene så lite i mørket, men trommelyden kunne de enkelt følge. Det svenske kavalleriet overmannet de norske uten å fyre av et eneste skudd. Nordmennene måtte overgi seg. Derfra følger en lengre historie om at svenskene ble slått tilbake gange på gang. Selv Karl XII ble hygget ned av general Kruse og berget så vidt livet. . Vi skal holde oss til hva som skjedde i Moss.

Dette året hadde streng vinter og det lå mye snø. Da Karl XII kom til Høland ble det bråstopp. Selv om de seiret over de norske styrkene tapte de mot kong vinter og ble værtfast i 2 døgn. Kort fortalt skjedde det videre en god del, som sendte Karl XII og styrkene igjennom Spydeberg, Hobøl og satte opp leir i Hølen i påvente av General Mørner og hans menn.

Her fortsette vår historie om hendelsene i Moss.

Svenske general Mørner ankom Moss med 4000 mann fra Hafslund (Sarpsborg) den 17. mars 1716. Det ble opprettet et forsyningslager i Moss. Samtidig ved avreise fra Hafslund sendte Mørner en ordre til Generalløytnant Acheberg som ennå var i Sverige, om å sikre "svenskeveien" langs ytre Østfold. Han fikk også i oppdrag å bevokte lageret i Moss med 100 mann som alle skulle være offiserer. Mørner selv reiste til Hølen 2 dager senere hvor Karl XII ventet.

Den 25. mars greide Acheberg å komme seg forbi Fredriksten festing med 630 mann, (tilsvarer 6 kompanier), og gikk over isen på Femsjøen. Videre via Berg kirke til Skjeberg. Der traff han presten Peter Rumohr som var både svært patriotisk og fungerte som spion under denne krigen. Han samlet raskt bøndene i distriktet, som med geriljataktikk angrep ryttere og smågrupper med soldater i eget lommekjent terreng. Dermed greide ikke Acheberg å utfylle oppgavene sine med forbindelse over Svinesund og Sannesund. Han ble også forsinket med flere dager. Han forsto raskt at han ikke hadde noen å avse til Moss og sendte beskjed til General Mørner.Dette var noe oberst Wilters i Fredrikstad fikk vite via sine spioner og kunne derfor utføre et angrep mot de få svenske soldatene som var igjen i Moss, lenge før Acheberg kom dit.

Beleiringene går ofte under navnet, "det første", og "det andre" slaget om Moss.
Dette er rett og slett fordi krigshandlingene i Moss skjedde i 2 avgjørende runder.


Det første slaget 26. mars 1716
Svenskene hadde som tidligere nevnt opprettet et forsyningsslager i Moss. Med mat, klær og våpen. Svenskene opprettet også en post i Enggaten like ved kirken, og en utpost ved Jernverket. Jernverket hadde vært i bruk siden 1704. En fabrikk som allerede hadde opparbeidet gode brygger og adkomstveier. Altså et godt strategisk punkt for en militær post. Med Oslofjorden var det enkelt å ta i mot nye forsyninger over vannet.



De svenske soldatene krevde at beboerne på ladestedet skulle stille med arbeidskraft, mat, klær og drikke om de trengte det. Det var nok en ubekvem tid, spesielt for beboerne langs vannet og på Verket. I løpet av en ukes tid var ladestedet blitt et hovedmagasin for den svenske hæren. Det var store mengder med mat, utstyr og ammunisjon lagret i Moss. Det var derimot ikke store styrken som voktet i Moss. De ventet på forsterkinger, som ikke kom.

Den gangen var det ikke en selvfølge at alle viste om hva som skjedde der og da, og det kunne gå litt tid før jungeltelegrafen, som var den gangenes sosiale medier nådde frem. Det militære brukte gjerne postryttere.

Derfor ble oberst Peter Jacob Wilters, kommandanten for soldatene i Fredrikstadområdet opplyst av sine spioner om hva svenskene drev med i Moss og at Acheberg var på vei.

Det var svenske major Ludvig von Thesmar som bevoktet Moss. De som voktet lageret var syke, sårede og reserver som Karl XII hadde avsett. Resten av nærmere 7000 soldater marsjerte videre til beleiring av Akershus. Svenskene forventet ikke et angrep og de trodde at Acheberg var på vei med sine soldater.

En plan hos nordmennene begynte å ta form, og oberst Wilters mente at det ville være smart å angripe fra flere retninger på en gang. Både fra sjøen og på land. Kvelden den 25 mars satte oberst Wilters i gang den endelige planen.

Kaptein Hans Otto Steen ledet 50 dragoner fra Fredrikstad, som skulle følge landveien. De stoppet opp ved Rygge kirke i påvente av troppen til Kaptein Rømer.

Kaptein Hans Wilhelm Rømers kompani besto av 100 mann fra indre Østfold. De marsjerte langs landeveien og skulle møte ved Rygge kirke.

På samme tid hadde løytnant Henrik Been Windt seilt fra Fredrikstad med 100 infanterister til Moss i 4 dobbelte sjalupper.


Alle møttes like sør for Moss rundt klokken 7 på morgenen den 26. mars.

Angrepet startet umiddelbart.
Kaptein Rømers soldater marsjerte opp Storgata mot et svensk sykehus som var etablert der. Svenskene hadde en forlegning ved Moss kirke og alarmen gikk da de norske soldatene ble oppdaget. Harde kamper oppsto. Over 350 svenske soldater ble tatt til fange, blant dem 9 underoffiserer, 7 offiserer, 1 prest og 3 faner.

Kaptein Otto Steen med sine dragoner kom nedover Øvre gade (Kongens gate)og rett over broen til Jernverket. Han gikk rett til angrep på posten ved broen. Dragonerne tok i mot en salve fra de svenske soldatene, men ingen ble drept. En del svenske soldater ble drept, før de norske soldatene hadde overtaket. En historie forteller at Dragonene vrengte uniformene sine slik at de fikk "svenske" farger og kunne lure innpå fienden. Om det er fakta eller en god historie vites ikke.

På samme tid hadde Løytnant Been gått sjøveien over isen med rundt hundre infanterisoldater, og gikk i land på andre siden av fossen ved madame Arensdorphs brygge. Major Thesmar, den svenske majoren ble så overrumplet at han ikke rakk å organisere et forsvar. På kort tid måtte de overgi seg til de norske soldatene. Det er skrevet at 376 svensker ble tatt til fange, 60 døde og ingen norske ble skadet eller døde i angrepet.



I 16-tiden hadde de norske troppene plyndret og ødelagt svenskenes lager. De kapret et rikt utbytte av proviant og militært utstyr som ble losset på båtene til løytnant Been som vugget i det halvveis islagte sundet. Båtene fullastet med bytte ble sendt til Fredrikstad. De fattige i Moss og innbyggerne fikk forsyne seg med det de ønsket. Resten ble dumpet i sjøen.


Det kom meldinger om at Achenbergs dragoner var på vei. Derfor reiste noen av norske soldatene tilbake til Fredrikstad med fangene. Da de resterende soldatene marsjerte ut av gatene dagen etter ble de hyllet og det var stor jubel blant innbyggerne.

Friheten skulle ikke vare så lenge...

Karl XII fikk rapporter om hendelsen og andre tap i distriktet. Han sendte i forkant et kompani på 120 dragoner den 27. mars. Deretter kommanderte han oberst Melker Falkenberg med en bataljon til Moss, som var fremme den 29. mars. Han skulle straks opprette nye forsyningsmagasin, samt kreve forsyninger snarest av beboerne i Moss. De måtte også betale krigsskatt. Falkenberg hadde rundt 600 mann med seg til å beleire Moss. Og nok en gang vente på Achenbergs dragoner. De ringet inn sentrum som et fort. Befestet hus, områder og bygde palisader utstyrt med lange spyd stikkende ut i front, i hovedgatene. Et nytt angrep fra soldatene i Fredrikstad ble nå svært vanskelig.Falkenberg opprettet hovedkvarter i Moestuegården. Trolig hadde den et godt strategisk punkt. (Der Øvre torv er i dag).

Nok en gang skulle det rote seg til for svenskene, og nok en gang var det på grunn av general Achenberg. Denne gangen å grunn av et rykte om en større dansk flåte som skulle ha kommet til unnsetning med hjelpetropper i Fredrikstad. Og med fakta om at magasinet i Moss var ødelagt, brøt Achenberg opp leieren som nå var i Skjeberg og rømte med halen mellom bena natt til 7. april. Under tilbaketrekket hadde de ranet med seg alt de kunne finne. Hus sto igjen med kun 4 vegger, bokstavelig talt. De hadde tatt alt.

Generalen sendte et brev med en svensk bonde som skulle til Karl XII. Bonden dro istedenfor rett til kommandanten på Fredriksten festing. Dermed fikk aldri Karl XII melding om om tilbaketrekningen. Først 18. april fikk kongen meldinger fra andre hold om at Achenberg allerede var tilbake i Sverige. De svenske troppene i Christiana hadde vært avskåret fra Sverige i nesten en måned langs den ytre kongevei.


Det andre slaget 23. april 1716
Den danske kong Frederik IV så nå alvoret i hva som skjedde i Norge, og ønsket å sende forsterkninger allerede den 29. mars. Men det var flere forsinkelser og først den 22. april tok viseadmiral Christian Gabel med seg 1000 mann fra Fredrikstad og satte kursen mot Moss. De seilte rundt Jeløy og landet like nord for Kambo.

Gabel landsatte 500 soldater ved Kambo den 23. april under ledelse av oberstløytnant Henrik Jørgen Huitfeldt. Dette var soldater fra det Smaalenske og det Bergenhusiske regiment. De skulle følge landeveien og angripe nordfra. Et lite stykke inn i Mosseskogen, hugget de et område og byde en stilling. 1 kaptein og 125 mann ble igjen nord for Kambo ved kongeveien i tilfelle svenskene kom med forsterkninger fra Christiania.

Samtidig den 22. april kommanderte Gabel 1000 mann til fots fra Fredrikstad under kommandoen til brigader Budde. De skulle angripe sydfra. Selv plasserte han sine skip i mossesundet.

Angrepet var i gang!

Oberstløytnant Huifeldt ledet soldatene sine til Jernverket og møtte lite motstand før fossen. Den gangen var det 2 broer over fossen. En lite i forkant og en større mot ladestedet. Svenskene rømte over den minste broen og barrikaderte seg på motsatt side av fossen. Derfra skjøt på de norske soldatene inne fra husene som lå der den gangen. Det viste seg at avstanden var for lang for svenskene. Dermed lot Huifeldt noen av sine rifleskyttere bruke langskudd og traff en etter en av de svenske soldatene. Svenskene måtte trekke seg ennå lenger tilbake. Huifeldt forble ved broene for å hindre nye angrep.

På samme til kom Vincents Budde med sine soldater over Høidenområdet med utsikt ned i havna hvor de kunne se krigsskipene som allerede hadde ankommet. Moss var omringet av norske styrker. Budde sendte derfor trommeslagere med et tilbud til svenskene om å overgi seg. Det var uaktuelt og Falkenberg følte seg trygg på seier. 

Budde hadde med rundt 1000 mann, noe som må ha sett veldig flott ut der de kom over åsryggen på Høiden. Det var soldater fra Bergenhusiske, Cicignons og Trondhjemske regimenter.

Det beskrives så at Gabel krigsskip fyrte av mot ladestedet med sine 64 kanoner. Noe som ikke kan stemme, da det ville totalskadet hele Moss. Et annet spørmål er lengden på disse kanonene. Det beskrives også Vincents Budde var motstander av da han mente at det ville ødelegge Moss. Trolig ble noen varselsskudd avfyrt. 

Buddes menn kom nedover slettene på Skarmyra og angrep med hovedstyrken langs det som er Skoggata i dag. Soldatene stormet videre ned bakkene mot kirken, Enggaden (Dronningens gate) og Storgaden, for så å kjempe oppover Enggaden og Storgaden. Resten av styrken angrep palisaden i Øvre gade (Kongensgate, ca der lyskrysset er). De brøt igjennom og kjempet seg nedover hus for hus ned mot torget hvor hovedkvarteret til svenskene var. De svenske soldatene hadde gjemt seg i flere hus og skjøt ut av vinduene. På den andre siden angrep Huifeldts menn nordfra.

Oberst Falkenberg, som var leder av den svenske bataljonen i Moss gikk for å være en svært modig soldat. Dette smittet over på de svenske soldatene. Han var også en dyktig strateg. Da han fikk vite at nordmennene med Oberst Vincents Budde i spiss var på vei til Moss flyttet han flere av de militære stillingene ved kongeveien som gikk over Storebro og Verket (Det gamle jernverket) og plasserte dem i strategiske posisjoner i byen.

Han bygde palisader blant annet der dagens Esso og lyskryss er i dag, Altså øverst i Kongensgate/Konggata, eller Øvre gade som den het den gang. Palisader ble også satt opp i Enggaten (Dronningens gate) og i Storgata. Hovedkvarter var i den gamle gjestgiveriet Moestuen på øvre torv. Falkenberg følte at der ville han ha god kontroll uansett hvilken retning angrepene ville komme fra.




Kong Frederik den IV's Tambourafdeling af 1704

De svenske soldatene forsvarte seg tappert og kampene varte i litt over 2 timer. Det var kamper i gatene, mellom hus og inne i hus. Det var voldsomme kamper, og det var nok et skrekkelig leven. Det lå døde soldater overalt. Luktet krutt og var nok også røykfylt.



Kong Frederik den IV's Tambourafdeling af 1704

Til slutt ble hovedkvarteret, Moestuegården på torvet hardt angrepet. Kulene pepret hull i huset. Oberst Melker Falkenberg ble hardt skadet. Han overga seg for å redde livet til sine soldatene. Dagen etter døde Falkenberg av skadene han fikk. (Derav "Mordstuen") Det ryktes at det tok 16 år før blodet etter Falkenberg ble borte og at det var kulehull helt til huset brant ned i bybrannen av 1881. Tallene forteller at 30 norske og 100 svenske soldater døde i dette slaget. 520 svensker ble tatt til fange.


Samtidig med at krigen i sentrum var i full gang ble de 150 soldatene som skulle vokte grensen til Mosseskogen angrepet av 500 svenske dragoner under ledelse av genereal Delvig. Han var på vei til Sverige for å arrestere general von Ascheberg som Karl XII trodde hadde reist til Sverige uten lov med sine tropper. Delvigs dragoner red rett inn i forsvaret til de 150 norske soldatene som ga fra seg mye kamp. Huifelt fikk høre dette og sendte ennå 150 mann til Mosseskogen. Det ble så mye motstand at Delvig valgte en omvei utenom Moss etter et par mislykkede angrep på stillingen. Han hadde hastet dit da han hørte skuddsalvene fra Moss. Da han ikke greide å bekjempe den norske posten valgte han å reise igjennom indre Østfold til grensa.

Det ble så opprettet en garnison i Moss på rundt 1500 mann for å hindre flere beleiringer. En viktig avgjørelse for utfallet av angrepet til Karl XII, som bidro til at svenskene til slutt måtte trekke seg ut av Norge. Kampviljen til de norske soldatene økte og de vant stadig flere kamper. Til slutt trakk de siste svenskene seg ut sjøveien. Uheldigvis for dem, så støtte de på Tordenskjold i Dynekilen. Men det er en helt annen historie...

I etterkant av dette, i 1720 fikk Moss endelig bystatus. Det er ganske trolig at den danske kong Frederik IV gjorde dette som en belønning for slagene som sto i Moss, i god påvirking av byens stormenn om viktigheten rundt dette ladestedet.

Karl XII gjorde nok et forsøk på å invadere Norge. Noe som resulterte i at han ble skutt ved Fredriksten festing i 1718. Den nordiske krig var endelig over.

Tegning: Alf Lannerbäck

KRIGSHERRENE

Karl XII (S)
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_XII_av_Sverige

Oberst Melker Falkenberg (S)

Mangler informasjon, kom gjerne med tips.

General Delvig (S)

Mangler informasjon, kom gjerne med tips.

Von Ascheberg (S)

Mangler informasjon, kom gjerne med tips.

Major Ludvig von Tessmar (S)

Mangler informasjon, kom gjerne med tips.

--



Vincents Budde (N)
Vincents ble født i Halden i 1660, og var etterkommer av en lang rekke med offiserer.
Han var sønn av oberst Friderich Otto Budde og Sophie Bildt.

Allerede i 1684 ble han løytnant ved Løvendals gevorbne dragonregiment 

I 1668 ble han kaptein i Biegens regiment. 

I 1702 ble han major Gregers Juels dragonregiment som tilhørte det danske hjelpekorpset som var i keiserlig tjeneste i Italia. Senere generaladjutant under Christian Gyldenløve og utnevnt til premiemajor i 1703 før han reiste hjem fra Italia. 

I 1704 ble han oberstløytnant og sjef for Gauldalske kompani og Nordenfjeldske dragonregiment.

I 1710 ble han oberst og sjef for det nyopprettede 2. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment. 

Budde ble så utnevnt til generalmajor i 1716 for innsatsen han gjorde i slaget om Moss. Han var leder for Fredrikstad festning i perioden 1716-1717. Han jobbet ustanselig med å sette i stand gamlebyen og han  

I 1718 ledet han forsvaret mot det svenske angrepet i Trondheim som kommanderende general. Med list og klok tilbaketrekning samt en god dose med flaks forhindret han et større blodbad. En strategi han fikk mye kritikk for da dette ble avgjort, men heder og ære i ettertid ettersom svenskene trakk seg tilbake.

I 1721 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.

Vincents Budde forble en soldat i tjeneste helt til sin død i 1729, nesten 70 år gammel.


Etter Moss og Trondhjem ledet Budde flere felttog i norsk og utenlandsk tjeneste.

Vincents Buddes Gade
Det tidligere navnet på dagens Skoggata. Den ble oppkalt etter Budde til ære for innsatsen han gjorde i krigsdagene. Senere fikk han sin egen plass og gata ble omdøpt til Skoggata i 12. desember 1934.

Vincents Buddes Plass

Denne plassen het tidligere Prinds Christians Torv. Siden Budde mistet veinavnet ønsket de allikevel å hedre Vincents Budde. Dermed fikk han plassen der det viktige slaget sto til ære.
Området inneholder i dag det sentrumet med og rundt veikrysset Skoggata, Dronningens gate, Torggata, Gudes gate og Kongens gate.

Henrik Jørgen Huitfeldt (N) (1674 – 1751)
Henrik Jørgen Huitfeldt var av dansk adel- og militærfamilie og begynte sin miltære karriere allerede som 14 åring. I 1713 ble han oberstløytnant ved Mossiske kompani. Etter det vellykkede angrepet i Moss ble Huitfeldt belønnet med gullmedalje fra kongen. I 1727 ble han sjef for 1. Smålenske regiment, ble forfremmet til Brigader i 1733, generalmajor 1734 og Generalløytnant i 1746. Huitfeldt bodde i lang tid på Elingaard herregård i Østfold.


Kaptein Hans Otto Steen (N)

Mangler informasjon, kom gjerne med tips.


Løytnant Henrik been (N)
Mangler informasjon, kom gjerne med tips.

Oberst Peter Jacob Wilters (N)

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Peter_Jacob_Wilster

Peter Wessel Tordenskjold (N)

https://snl.no/Peter_Wessel_Tordenskiold

Christian Carl Gabel (N)

https://da.wikipedia.org/wiki/Christian_Carl_Gabel


Kong Frederik IV (DK)

Kaptein Hans Wilhelm Rømer (N)


Moss Jernverk

Akershus festning

Madame Arensdorphs brygge
Har noen informasjon på denne?

Dragon

Garnison

Infanteri

Danmark-Norge
https://snl.no/Norge_under_dansk_styre/1537-1814

Den store historiske krig

https://snl.no/Den_store_nordiske_krig


En minneplankett er satt opp ved Vincents Buddes Plass:







Anno 1716, den 23. april under Karl XII's angrepskrig i Norge,
ble på dette sted utkjempet et slag av norske tropper anført
av brigader Vincents Budde og svenske tropper anført av oberst
Melcher Falkenberg. Slaget, hvor de svenske tropper gjorde en
tapper innsats, endte med norsk seier. Seieren i Moss var en
seier for Norge, idet Carl XII måtte endre sine angrepsplaner
overfor vårt land.








Kong Frederik den IV's Tambourafdeling af 1704

Tambourafdelingen ble stiftet i februar 1997 og er en uavhengig forening som har som formål å skape et bilde av livet i Gamlebyen slik det kunne være på begynnelsen av 1700-tallet.

Den militære delen består av musketerer med flintlåsgevær og bajonetter, artilleri med munnladningskanoner og spill med tamburer (trommeslagere), fløyte (piber) og signalhorn. Vi planlegger også å opprette en grenadérgruppe. Spillets repertoar består i først rekke av militærhistorisk signalmusikk fra den tidsepoken vi representerer, men vi fremfører også seremoniell musikk, festmusikk og alminnelig, folkelig dansemusikk. Den militære delen har 3 fagkomiteer: våpenkomiteen, depotkomiteen og militær- og musikk-komiteen.

Den sivile delen består bl.a. av soldatkoner, soldatbarn og andre som er interessert i å spille sin rolle som 1700-talls Fredrikstadboer. Marketenterikomiteen under Hausfrau leder og organiserer arbeidet i sivildelen.

Sjekk nettsiden deres her. 




Kilder
Wikipedia
Richard Olsen - Fra det gamle Moss
Tor Ulsnæs, Østfoldmuseene
C.O. Munthe - Den norske Hær intild 1814

J. O. Wahl - Felttogene 1716 og 1718

Øvrig foto: Arve Tomt Gundersen
Skrevet av Arve Tomt Gundersen for ATG-Galleri 5D