Jeg spaserer nedover byens promenadegate, Strandgata. På sommeren er dette en av byens fineste strøk. Her ligger det hus nesten helt til vannet, bare adskilt av en smal vei med trær langs veien.Her finner vi også mange av byens folk. Det er ikke så mange innbyggere. Alle kjenner alle, og alle vet stort sett hva som skjer hvor og når. Jeg hører vannet som skulper i steinene, summing av mennesker som prater, en hest og vogn innimellom. Ellers er det kun naturens egen melodi. Det er akkurat dette folk kommer hit for å oppleve. Ved fossen buldrer det i byens industri. Her buldrer det bare når bølgene slår inn mot land. Her kan folk slappe av, bade, hente energi og nyte fred og ro. Akkurat det søker jeg i dag, etter en lang uke på denne vakre søndagen.
Ved enden av gata er det en stor bygning. Moss Søbadindretning. Den var oppført i 1835. Sjøbadet var kanskje en tanke om å gjøre Moss om til en badeby. Og det ville ikke være umulig. For beliggenheten er unik. Her er det enkelt å komme både via sjøen og fra land. Naturen er flott og vakker fra sjøen og veien til hovedstaden, Sverige og de indre strøk går like oppe i byen. Badet blir ikke brukt så mye av almuen, men heller de litt finere folkene. Både gjester i byen og utenfra. Gjester fra herregårdene i distriktet kommer gjerne i sine vakre ekvipasjer.
Ved sjøbadet er det mange muligheter. I separate badehus ute via hver sin lille molo kan kvinner og menn bade og vaske seg. Inn dit er jeg på vei. Jeg begynner å trekke på årene og gikta er vond som vanlig. Jeg kommer inn hovedinngangen som er i front av badet. Først kommer jeg inn i et større rom, en salong. Konversjonssalongen blir den gjerne kalt. Her er det sofaer og gode stoler. På vegger og tak er det flotte diamantlignende lys og kroner. I hjørnet er det en liten restaurant. Her skal jeg kjøpe meg noen kakestykker og et glass vin senere. I dette rommet er det sjeldent stille. Her kan man lese Moss Tilskuer, Norske Intelligentssedler, Statsborgeren eller Den Konstitusjonelle. Deretter blir alt mulig diskutert til vin, kaker og sigarer. Wergeland og Welhaven er hyppige samtaleemner. I salongen er det både damer og menn.
I dag trenger jeg å benytte kurbadet. Jeg kler av meg bak en smal skjerm og krabber oppi et stort kar. I karet er det oppvarmet gytje. Gytjen kommer vist fra Evjesund i Rygge herred. Det ligger et bjerkeris der. Den bruker jeg ikke i dag. Den varme leiren bretter seg sakt rundt hele kroppen og det tar ikke lang tid før jeg lukker øynene og dupper av.
