Fra Fiskertomta til Parkteateret

Fra Fiskertomta til Parkteateret
Forfattet av Arve Tomt Gundersen for Mossehistorien

Moss trengte en ny kommunal kulturarena, og med planer og forslag skulle deler av kvartalet mellom Dronningens gate og Storgata satses på med en splitter ny og moderne kinosal. På denne eiendommen lå den gamle Krusegården med sine tilbygg. Gaten som opprinnelig het «Kirkestrædet» gikk rundt kirkeparken, og hadde sin opprinnelse fra da byens første kirke sto omtrent der paviljongen står i dag. Fra kirken gikk det et trangt smug mellom husene på eiendommen ned mot Storgata. Dette var det opprinnelig «Kirkestrædet». 

Da Parkgården ble oppført i 1934 ble også en ny vei åpnet. På folkemunne fikk veien, og det brukes ennå navnet «Skrågata». På den tiden gikk Dronnings gate frem til Thorneløkka. Den var ingen vei der «Skrågata» oppsto.  Hvis du kikker på bildet til venstre er det kun et plankegjerde der veien senere skulle oppstå. En navnekonkurranse ble utlyst på denne nye gatestumpen. Mange forslag kom inn og det hele endte i… vel, de forlenget like greit Dronningens gate helt ned til krysset Fleischers gate og Storgata. Kanskje kom det ikke inn noen gode forslag ;) 

Det var jo også slik at før man fikk gatenummer hadde gjerne bygningene navn etter de som bodde, eller eide bygningen. Før Nils Kruse fikk gården oppkalt etter seg, het plassen «Fiskertomta» etter fisker Lars Hansen. Det er ganske trolig han som bygget den gamle gården vi ser på hovedbildet øverst til venstre som ble oppført før 1765. Gården overlevde den store bybrannen i 1858. Etter «Fiskertomta» ble den hetende «Poppegården» etter høker og kommissær Popp. Hans hustru, Katrine Dorthea Berglund var en respektabel jordmor i byen. Det var også hun som mente det var uhørt med byens siste gapestokk hvor Ola Mand satt lenket utenfor kirken i 1840. Hun gikk bort til Ola og la 5 specidaler i hånden like etter gudstjenesten slik at «alle» fikk det med seg. Det tilsvarte nesten en hel måneds lønn. Og nåde den som turte å si i mot byens jordmor! Det endte med at ingen plaget Ola frem til han ble satt fri. Og med han, var gapestokken historie, også i Moss. Etter Popp overtok den nye jordmoren, Sophie Danella Georgine Holtfodt eiendommen. Og i 1889 skulle endelig snekkermester og kirketjener Nils Kruse få satt sitt navn på gården. Den beholdt navnet «Krusegården» frem til den ble revet 1938.

På den samme eiendommen, samt helt ned til Storgata begynte en ny bygning å ta form. Fra tidligere hadde funkisbygningen Parkgården satt sitt preg på det gamle Kirkestrædet.  (Bygningen på bildet til høyre) Arkitektene Leif og Ernst Torp fortsatte i samme tankegang. Byggherre var AS Moss Byggselskap. Og byggmesteren som fikk jobben var Sigurd Peterson. Man kan trygt si at Peterson har oppført halve sentrum av de murbygg vi anser som «gamle» i dag. Han var nærmest byens «kommunebyggmester». Etter litt klabb og babb, litt kulde og litt arbeiderstreik og en haug med "forsentbygningsbøter" sto til slutt bygningen ferdig.

Hovedbygningen ble en firkantet kloss, helt enkelt. På utsiden fikk den mønstermurt teglstein. Vinduene ble bygget inn i veggen. Ja, du kan faktisk se selv hvordan bygningen ser ut, for den ser mer eller mindre helt lik ut ennå. På bakkenivå var det tenkt butikker og ved inngangen til kinoen åpnet Oasen isbar rundt 1950 som rett og slett var midt under bæresøyler og store vinduer. Oasen ble straks svært populær og var først i landet med en amerikansk softice maskin, og bar et stort amerikansk preg. Eieren var en smule begeistret for USA. Over inngangen til kinoen var det et lite overbygg i form av en tynn plate med neonlys. Jo, Moss skulle bli svært moderne. Senere forlenget man de lysene et stykke oppover ytterveggen slik som det ser ut i dag. Kinoen fikk navnet «Parkteateret». Trolig fordi den ble oppført like ved kirkeparken, men skal nok ikke se bort i fra at det var en slags kopi av det kjente Parkteateret i hovedstaden.

Den 1. april 1939 åpnet dørene til kinoen som hadde kostet en liten formue. Men så var de også den beste skjermen, beste setene, beste lyden og meste fremviserne som var å skaffe i 1939. Med en slik dato var det åpent for litt lureri. Moss Avis skrev i sin avis at det skulle være akustikkprøve denne dagen. De oppfordret derfor samtlige gjester å ankomme påført i kalosjer. Og lydige mossinger gjør som de får beskjed om, spesielt når det er gratis forestilling. En stor del av gjestene troppet opp i kalosjer, som selvsagt ikke hadde noen som helst betydning for akustikken. Den offisielle åpning var 19. april 1939, hvor også navnet på salen ble røpet. «Parkteateret» hadde kommet til ved navneforslag og avstemming fra folket. Faktisk var «Parkteateret» foreslått 44 ganger blant 209 forslag. Et navn som på ingen måte skulle skjemme byens nye og moderne arena helt frem til 2020 og langt inn i fremtiden.

Ellers i bygningen var det lege og tannlegekontor, samt en haug med andre kontor og moderne og flotte leiligheter. Med tiden ble det bygget blokker på hver side av Park kino som i dag er en del av et stort blokk-kompleks på hele kvartalet Dronningens gate, Storgata og Kirkegata.


Kilder
Moss Avis
Moss Dagblad
Karin Behn Skjævestad