Da Momme Peterson kom til Moss

Vi reiser tilbake til året 1793. Bryggerimester Johan Gude hadde utlyst en stilling til sine forrentingsvenner i Flensborg, Danmark. Han ønsket en pålitelig brennerimester. Momme Peterson, bare 22 år gammel, ble valgt, og han reiste så til Norge og Moss. Her møtte han stedet som hadde får kjøbstadstatus i 1720.

Moss lå under Smaalenenes Amt. Det som senere ble Østfold og i dag en del av storfylket Viken. Moss hadde egen fogd og tollsted på denne tiden. Det bodde rundt 1400 mennesker i den lille byen. I tillegg bodde rundt 300 på verket og det var bebyggelse på Raet (området rundt Klostergata). Rundt 200 matrikulerte eiendommene var oppført i byen. Og etter tidens forhold var det «en stor Deel anseelige Bygninger, smukt malede»

Byen var kanskje ikke den største i landet. Men den var absolutt en av de travleste. Det skyldtes ganske konkrete årsaker til dette. For det første gikk kongeveien tvers igjennom byen. Dette var hovedfartsåren over land mellom Danmark, Sverige og hovedstaden i Norge. Den neste årsaken var at Moss som oftest hadde isfri havn om vinteren. Utenom de årene med virkelig streng kulde. Da frøs hele Oslofjorden. I tillegg hadde byen en stor foss. En nærmes uendelig kilde for drivkraft. Noen kanal var ennå ikke gravd, og kystlinjen besto av østre og vestre Værlesand. Midt i mellom var Værlestranden. En del av dette er Sjøbadet i dag. 

Slik Værlen så ut i 1733. Foreviget da Kong Christian IV hadde ankret opp og var på vei ut av bukta.

Byen hadde et magistrat, en rådmann som i tillegg fungerte som byfogd, byskriver, politimester og auksjonsdirektør. Den «kongelige Toldprocureur for Christiania, Holmestrand, Mos, Tønsberg, Drammen og Drøbak» hadde hovedkontor i byen med 15 mann over «Tolderes og Consumptionens riktige Ærleggelse». Ladestedene Soon, Krogstad og Larkollen var underlagt Moss tolldistrikt. Byen hadde et frivillig «Bevæpnet Compagnie» på 100 mann. Byfogd var Conrad Brandt (1794-1805).

Ellers hadde byen egen sogneprest, en apoteker og en kongelig postmester. Hver onsdag ettermiddag, torsdag ettermiddag og søndag morgen kom det ukentlig post fra København, Christiania, Bergen og Trondheim.

En gammel trekirke var plassert midt i byen. Mellom den øvre gade (Kongens gate) og den nedre gade (Storgata) var det ganske flatt og «en næsten bunnløs sump som ikke kunde bebygges». (Omtrent hele området til Amfi i dag). Kirken hadde et skjønt tårn, og var meget smuk både inn- og utvendig. En gang i året, i august var det et stort «trende dages kveg- og kramvaremarked». på kirketorvet. Festingen ble etterhvert så preget av fyll og bråk at de måtte legge ned markedet.

Byen hadde også opprettet en forening «til at holde til deres Fornøyelse en ordentlig Concert og Klub». En slags festkomité for hele byen. "Moss Klub- og Balselskap" var etablert i 1791.

Boligene på Verket så omtrent like ut den gangen som i dag. Forskjellen var overgangen over Fossen. Der Storebro er i dag har det alltid vært en overgang. Og nedover fossen har det vært et titalls andre overganger da det der i dag er bibliotek og bymuseum var fullt av sagbruk og møller som den gangen var midt i fossen. Like før hovedgården (Konvensjonsgården) gikk det en stor tømmerrenne over veien og ned på jernverket. Renna ga fra seg mye støy og det plasket stadig vann ut av den. Mang en hest og kusk har ridd nervøst under denne. Og sto du nede på sletta der vi i dag finner Dronningens gate kunne man se hustak stablet hulter til bulter og tett i tett nedover langs Fossen.

Byen hadde tømmer- og mølleindustri. Ved siden av dette var det en klesfabrikk, et farveri, en tobakksfabrikk og flere brennevinsbrennerier. I tillegg var det jernverket. 

Det samme året malte den danske kunstneren Christian August Lorentzen et bilde av Moss. Som vi ser, er det jorder der Værla burde vært. Men det var vanlig at kunstnere på besøk, laget en skisse og utførte selve verket mye senere. Da var det viktig å huske alle detaljer. Noe Lorentzen bommet på her. 

Blant byens stormenn var det navn som Johan Gude og Bernt Anker. Deres formue var visstnok på en «tønne gull» i året. Andre navn var Vogt, Gerner og Tyrholm. Det skulle ikke ta lang tid før Momme hentet seg en kone i hjemlandet og så muligheter i denne lille byen. Men det, får bli til en annen historie. Momme Peterson er forfar til Petersonfamilien som senere skulle bli kjent for M. Peterson & Søn. En av byens største hjørnestensfabrikker som ble lagt ned etter konkurs i 2012. Fabrikkområdet er på vei til å bli byens nyeste og mest moderne bydel. 

Alle nyere bilder: Johan Rynnås.