Forfattet av Arve Tomt Gundersen for Mossehistorien.
“Søndag morgen 10. juli 1859 mødtes vi saa paa Christiania brygge fulde af Forventinger om det som firestod, og steg ombord paa det hurtigløpende Hjuldampskib “Moss”, der sammen med “Foldin” i mange Aar vedligeholdt Forbindelsen med Christiansand. Tidlig om Morgenen gikk “Moss” ud fra Christiania. Sent paa Kvelden lagde den ind til Christiansand. Lang og smal kløvede den Vandet med vældig Fart. Den har neppe endu faat sin Ligemand i vor Kysfart. Den var elegant og havde en fortræffelig Restauration.” - Dr Yngvar Nielsen-
Nielsen forteller videre at det var flere kjente ombord. Blant annet jernverkseier Michael Treschow med familie. Da de passerte Larvik var passasjerene allerede halvert, og da de seilte over Langesundsfjorden begynte det å bølge en del. Nielsen sier så videre, “der vi fikk Anledning til at rense vore maver efter den bastante middag”.
For å skille mellom byen Moss og skipet Moss, vil hjuldamperen skrives som "MOSS".
For å skille mellom byen Moss og skipet Moss, vil hjuldamperen skrives som "MOSS".
I Begynnelsen
Ved slutten av 1854 var det stor trafikk via Moss med et titalls dampskip i Oslofjorden. Og fra 1853 var det blitt fart i gravingen av kanalen i Moss. Den skulle være ferdig i 1855. Derfor gikk flere borgere i Moss sammen for å drøfte mulighetene til en egen damskipsferge i Moss. Slik at fortjenesten gikk tilbake til byen. Den skulle seile rundt i fjorden, men i hovedsak til Kristiania. Noen av argumentene for å sette opp en slik rute var at Moss hadde blitt litt isolert fra omverdenen. Båten skulle heller ikke konkurrere med Moss - Horten forbindelsen, og det var allerede en del forskjellige dampskip som mellomlandet både i Moss og i Horten.
Ved slutten av 1854 var det stor trafikk via Moss med et titalls dampskip i Oslofjorden. Og fra 1853 var det blitt fart i gravingen av kanalen i Moss. Den skulle være ferdig i 1855. Derfor gikk flere borgere i Moss sammen for å drøfte mulighetene til en egen damskipsferge i Moss. Slik at fortjenesten gikk tilbake til byen. Den skulle seile rundt i fjorden, men i hovedsak til Kristiania. Noen av argumentene for å sette opp en slik rute var at Moss hadde blitt litt isolert fra omverdenen. Båten skulle heller ikke konkurrere med Moss - Horten forbindelsen, og det var allerede en del forskjellige dampskip som mellomlandet både i Moss og i Horten.
Forslaget ble enstemmig vedtatt, og et nytt rederi så dagens lys. "Moss Steamer Boat Co" ble stiftet av Peter Andreas Herføll, Henrik Schiander, Fredrik J. Holst og Hans Blom. Alle var kjente personer i forretningsmiljøet i Moss. Samtidig ble det tegnet aksjer for 25 000 Specidaler. Selskapet hadde spesifikke ønsker rundt en slik båt. Men det var ingen norske verft som kunne ta en slik bestilling. Moss Steamer Boat Co måtte derfor ut av Norge for å finne det rette verftet. I byen Greenlock, i Skottland var verftet Caird & Co, Greenlock. Og “Mossefergen” ble bestillt derfra. Skipet lå ferdig på vannet i august 1855. Skipet ble døpt med navnet "MOSS". Hun hadde kostet totalt 30 000 Specidaler. Den totale lengden var 195 fot (59, 45 meter), og 18 fot bred. Moss var 7 fot og 9 tommer høy fra kjølen til dekket. Kjølen var noe mindre, 172 fot lang. Det betyr at skipet ikke stakk så dypt i vannet, men kunne derfor holde høyere hastighet en de andre damperne i Oslofjorden. Ut i fra antall passasjerer stakk hun mellom 4-6 dypt i vannet. D/S MOSS ble sjøsatt og døpt 17. august 1855.
Omvei
Da skipet var leveringsklart måtte hun seiles til Moss. Det ville ta omtrent 40 timer over Nordsjøen, og det ville trolig ikke bli noen god reise ettersom MOSS var en flatbunnet båt. Hun lå derfor ikke spesielt dypt i vannet. Det skulle ikke mye sjø til før skipet gynget ganske mye. De var derfor avhengig av godt vær da de skulle krysse Nordsjøen. Værgudene mente selvsagt noe helt annet. Dermed ble det en omvei rundt nordspissen av Skottland, ned til Peterhead på østkysten. Der ble jomfruturen værfast noen dager. Først den 21. november klokken 10.00 satte MOSS kursen mot Norge. Drøye 40, 5 timer senere, klokken 13.30 kom D/S MOSS seilende i en liten bris med motvind og passerte tollstedet på “Laurkollen”.
Omvei
Da skipet var leveringsklart måtte hun seiles til Moss. Det ville ta omtrent 40 timer over Nordsjøen, og det ville trolig ikke bli noen god reise ettersom MOSS var en flatbunnet båt. Hun lå derfor ikke spesielt dypt i vannet. Det skulle ikke mye sjø til før skipet gynget ganske mye. De var derfor avhengig av godt vær da de skulle krysse Nordsjøen. Værgudene mente selvsagt noe helt annet. Dermed ble det en omvei rundt nordspissen av Skottland, ned til Peterhead på østkysten. Der ble jomfruturen værfast noen dager. Først den 21. november klokken 10.00 satte MOSS kursen mot Norge. Drøye 40, 5 timer senere, klokken 13.30 kom D/S MOSS seilende i en liten bris med motvind og passerte tollstedet på “Laurkollen”.
Da “Moss” kom inn i Oslofjorden gjorde kapteinen nok en omvei. Det ikke en majestetisk reise gjennom Moss hvor kanalen hadde åpnet bare 17 dager tidligere. Av gammel tradisjon var det vanlig at skipperen på et nytt skip viser det frem for de næreste først. Kapteinen, Hans C. Kjelsen var fra Son og han ønsket å vise frem vidunderet til familie og venner først og fremst. Da skipet endelig la til kai i Moss var det blitt 23. november 1855. Klokken 14.00 i Moss la MOSS til ved Tollbodkaia, hvor detvar full av nysgjerrige tilskuere som helt sikkert ikke ble skuffet av hva de fikk se. Mange rykter hadde florert i de lokale avisene. Skipet "kløvet vandet med vældig fart", ble det sagt. MOSS lå til kai ved Tollbodbrygga i Moss de neste 4 dagene og var godt besøkt av nysgjerrige Mossinger.
Jomfruturen
Den 27. november 1855 seilte “D/S Moss” ut på sin første offisielle tur med passasjerer. Det var riktignok en planlagt "jomfrutur" med eiere, inviterte aksjonærene, samt kremen av Moss. Klokken 08.00 stevnet hun ut fra kai ved Tollboden mot Christiania. Reisen tok 2.5 timer fra Moss til Christiania. Senere da skipet var i fast rute brukte hun ca. 3 timer via Horten.
D/S MOSS ble satt i fast rute allerede dagen etter . Hun gikk i fast rute mellom Moss, Son, Drøbak, Hvitsten og Horten. “MOSS” hadde avganger hver mandag, onsdag og fredag klokken 8.30 fra Moss, og hadde fast avreise fra Christiania brygge klokken 9.00 dagen etter på returreisen.
Christiania - Christiansand
Det skulle allikevel ikke bli mer enn 3 reiser tur-retur på denne ruten i 1855. For allerde 4. desember ble Oslofjorden og Mossesundet pakket inn med is. D/S MOSS ble så liggende i vinteropplag frem til 18. mars 1856 hvor hun seilte til Christiania den 18. Erfaringen fra fjorårets få reiser tilsa at det ikke var noen lønnsom rute. Billettene på de mindre dampskipene var billigere. Derfor, bare dagen etter sesongens første tur ble det bestemt at skipet skulle seile helt ned til Christiansand før hun snudde. Nye stoppesteder ble da Drøbak, Hvitsen, Son, Moss, Horten, Vallø, Stavern, Langesund, Kragerø, Risør og Arendal. Ved forsinkelser var det overnattingsmuligheter i Arendal og Drøbak ut i fra hvilken retning MOSS var på vei.
D/S MOSS til kai for første gang i Kristiansand 20. mars 1856. Båten ble straks populær på grunn av sin hastighet. Skipet gikk fra Kristiansand klokken 05.00 på morgenen og var i Christiania allerede klokken 22.00 den samme kvelden. Men på grunn av en del drivis i Oslofjorden skulle det ennå ta litt tid for MOSS kunne vise seg fra sin fineste side. Ved retur den 24. mars var D/S MOSS forsinket med et helt døgn da hun la til kai ved Tollboden i Moss. Og ved Drøbak ble det full stopp. De nærmere 200 passasjerene måtte gå i land der. MOSS måtte returnere tilbake til Moss og ble liggende værfast der frem til 12. april. Etter dette var det igjen normale avganger.
Det skulle allikevel ikke bli mer enn 3 reiser tur-retur på denne ruten i 1855. For allerde 4. desember ble Oslofjorden og Mossesundet pakket inn med is. D/S MOSS ble så liggende i vinteropplag frem til 18. mars 1856 hvor hun seilte til Christiania den 18. Erfaringen fra fjorårets få reiser tilsa at det ikke var noen lønnsom rute. Billettene på de mindre dampskipene var billigere. Derfor, bare dagen etter sesongens første tur ble det bestemt at skipet skulle seile helt ned til Christiansand før hun snudde. Nye stoppesteder ble da Drøbak, Hvitsen, Son, Moss, Horten, Vallø, Stavern, Langesund, Kragerø, Risør og Arendal. Ved forsinkelser var det overnattingsmuligheter i Arendal og Drøbak ut i fra hvilken retning MOSS var på vei.
De nye rutene
Fra 16. april, gikk MOSS på strekningen Christiania til Christiansand hver lørdag, hvor hun returnerte hver mandag. På onsdager og torsdager gikk MOSS på strekningen Christiania - Moss - Christiania. Det var tillatt med bagasje inntil 50 kilo på “første plass”, og inntil 25 kilo på “annen plass”. Fra 7. mai ble ruten utvidet med nok et stopp i Horten også.
"Moss" la til fast ved dampskipskaia utenfor Tollboden. Det ble skrevet passasjerlister og de ble gjerne trykket i avisene. Om en kjent person var med, fikk de gjerne spalteplass i lokalavisene. Slike båter ble raskt populære og ved ankomst og avgang stimlet folk til på bryggene for å få med seg siste sladder og se etter kjente.
Fra 16. april, gikk MOSS på strekningen Christiania til Christiansand hver lørdag, hvor hun returnerte hver mandag. På onsdager og torsdager gikk MOSS på strekningen Christiania - Moss - Christiania. Det var tillatt med bagasje inntil 50 kilo på “første plass”, og inntil 25 kilo på “annen plass”. Fra 7. mai ble ruten utvidet med nok et stopp i Horten også.
Ved jomfruturen til Kristiania var flere prominente personer med. Blant annet Christian Basøe og Henrik Schiander.
I det daglige
Kaptein på "Moss" var Hans C. Kjelsen. Han var kaptein i perioden 1855-59. Los var Lars Thommesen fra Larvik, og Edvard Olsen. Det var hele 14 mann i besetningen, og MOSS var registrert med plass til 420 passasjerer. På ferden gikk det post, pakker og mindre varer i tillegg til passasjerene. Post som skulle mellom Christiania og Christiansand måtte leveres på et poståpneri, og for lokalpost mellom Moss og Christiania skulle man benytte en postkasse ombord hvor det kun var plass til brev. MOSS hadde eget poststempel. Sitteplasser var delt opp i klasser, og for å sitte foran på båten kostet det 6 mark tur-retur. For de bakerste sitteplassene 4 mark. (5 mark = 1 Specidaler. Omtrent 4 kroner). Ved flere av stoppestedene kunne ikke "Moss" legge til kai. I Son blant annet måtte "Moss" stoppe ute i havnen ved Skatet og passasjerer/frakt ble rodd frem og tilbake.
Hjuldamperen det raskeste dampskipet i fjorden. Så rask at "MOSS" ble kjent over hele Norge for sin hastighet. Reisen til Kristiania tok 2 1/2 time og hun holdt 14 knop på det raskeste. Hun hadde et forbruk på 6 tønner kull i timen. Skipet hadde kahytter og sitteplasser delt opp i klassene 1 og 2. Reisen fra Kristiania til Kristiansand gikk på 10 timer. Men selv om båten gikk så raskt at folk var redde for å falle av, var den nok ikke like rask og behagelig i bratt sjø. Båten stakk ikke mer enn 4 fot ned i vannet. Tilbakemeldinger fra de lengre reisende beskrev ofte sjøsyke og saktegående fart. Det som gjorde "MOSS" litt annerledes enn andre dampbåter, var at hun var mer avlang, flatere og hadde to vanndrevne hjul. Et på hver side midt på skroget. Skorsteinen var plassert i front og bak av kahytten. Den hadde i tillegg for- og bakmast som var seilrigget i tilfelle motorhavari.
Christian Olsen var maskinist på "MOSS". Han skulle senere bli maskinist på "Bastø II" hvor han arbeidet i over 30 år, med samlet fartstid som maskinist i 45 år. Christian ble nesten 80 år før han gikk av med pensjon. Det er liten tvil om at Christian elsket jobben sin.
Flytter fra hjembyen Fra 18. juli 1856 skulle ikke D/S Moss lenger gjøre sine pauser i hjembyen. Den siste reisen gikk fra Moss denne dagen og skipet fikk en ny plass i hovedstaden. Som oftest lå MOSS i opplag ved Nylands verksted, og fikk dokksetting med bunnskraping og maling i Horten. Resten av 1856 fortsatte hun på den samme strekningen som tidligere med en ny rute. Christiania - Langesund, da via Drøbak, Hvidsten, Son, Moss, Horten, Åsgårdstrand, Valløe, Sandefjord, Larvik og Fredriksvern. Slik fortsatte D/S MOSS de neste årene.
Sommerrutene var i 1857-1859 i perioden mars/april til 1. oktober og fra 1860 utvidet til 1. november. I perioden 1857-60 greide ikke selskapet å bestemme seg for rutetider og stoppesteder. MOSS var ikke så lønnsomt som man hadde trodd. Rutetider skiftet derfor ofte for nye utprøvinger. Skulle du ut å reise med MOSS var det viktig å ha fått med seg de ferskeste rutetidene. I sommermånedene kunne stoppene bli utvidet med Sandefjord og Grimstad. Trolig kun ved behov.
Kaptein på "Moss" var Hans C. Kjelsen. Han var kaptein i perioden 1855-59. Los var Lars Thommesen fra Larvik, og Edvard Olsen. Det var hele 14 mann i besetningen, og MOSS var registrert med plass til 420 passasjerer. På ferden gikk det post, pakker og mindre varer i tillegg til passasjerene. Post som skulle mellom Christiania og Christiansand måtte leveres på et poståpneri, og for lokalpost mellom Moss og Christiania skulle man benytte en postkasse ombord hvor det kun var plass til brev. MOSS hadde eget poststempel. Sitteplasser var delt opp i klasser, og for å sitte foran på båten kostet det 6 mark tur-retur. For de bakerste sitteplassene 4 mark. (5 mark = 1 Specidaler. Omtrent 4 kroner). Ved flere av stoppestedene kunne ikke "Moss" legge til kai. I Son blant annet måtte "Moss" stoppe ute i havnen ved Skatet og passasjerer/frakt ble rodd frem og tilbake.
Hjuldamperen det raskeste dampskipet i fjorden. Så rask at "MOSS" ble kjent over hele Norge for sin hastighet. Reisen til Kristiania tok 2 1/2 time og hun holdt 14 knop på det raskeste. Hun hadde et forbruk på 6 tønner kull i timen. Skipet hadde kahytter og sitteplasser delt opp i klassene 1 og 2. Reisen fra Kristiania til Kristiansand gikk på 10 timer. Men selv om båten gikk så raskt at folk var redde for å falle av, var den nok ikke like rask og behagelig i bratt sjø. Båten stakk ikke mer enn 4 fot ned i vannet. Tilbakemeldinger fra de lengre reisende beskrev ofte sjøsyke og saktegående fart. Det som gjorde "MOSS" litt annerledes enn andre dampbåter, var at hun var mer avlang, flatere og hadde to vanndrevne hjul. Et på hver side midt på skroget. Skorsteinen var plassert i front og bak av kahytten. Den hadde i tillegg for- og bakmast som var seilrigget i tilfelle motorhavari.
Christian Olsen var maskinist på "MOSS". Han skulle senere bli maskinist på "Bastø II" hvor han arbeidet i over 30 år, med samlet fartstid som maskinist i 45 år. Christian ble nesten 80 år før han gikk av med pensjon. Det er liten tvil om at Christian elsket jobben sin.
Flytter fra hjembyen Fra 18. juli 1856 skulle ikke D/S Moss lenger gjøre sine pauser i hjembyen. Den siste reisen gikk fra Moss denne dagen og skipet fikk en ny plass i hovedstaden. Som oftest lå MOSS i opplag ved Nylands verksted, og fikk dokksetting med bunnskraping og maling i Horten. Resten av 1856 fortsatte hun på den samme strekningen som tidligere med en ny rute. Christiania - Langesund, da via Drøbak, Hvidsten, Son, Moss, Horten, Åsgårdstrand, Valløe, Sandefjord, Larvik og Fredriksvern. Slik fortsatte D/S MOSS de neste årene.
Sommerrutene var i 1857-1859 i perioden mars/april til 1. oktober og fra 1860 utvidet til 1. november. I perioden 1857-60 greide ikke selskapet å bestemme seg for rutetider og stoppesteder. MOSS var ikke så lønnsomt som man hadde trodd. Rutetider skiftet derfor ofte for nye utprøvinger. Skulle du ut å reise med MOSS var det viktig å ha fått med seg de ferskeste rutetidene. I sommermånedene kunne stoppene bli utvidet med Sandefjord og Grimstad. Trolig kun ved behov.
Ny kaptein
I 1860 begynte Emil Cock som kaptein på D/S MOSS. Samtidig hadde Halden Dampskibsselskap startet en rute med dampskipet “D/S Foldin”. Foldin seilte mellom Halden og Arendal hvor den korresponderte med D/S MOSS. D/S Foldin var svært langsom i forhold til MOSS, og passasjerene måtte som oftest overnatte i Arendal ved båtskifte. Igjen var det et lite virvar av rutetider som varierte fra måned til måned.
I 1860 begynte Emil Cock som kaptein på D/S MOSS. Samtidig hadde Halden Dampskibsselskap startet en rute med dampskipet “D/S Foldin”. Foldin seilte mellom Halden og Arendal hvor den korresponderte med D/S MOSS. D/S Foldin var svært langsom i forhold til MOSS, og passasjerene måtte som oftest overnatte i Arendal ved båtskifte. Igjen var det et lite virvar av rutetider som varierte fra måned til måned.
Over og ut Den 1. oktober 1871 ble det bråstopp for D/S MOSS. Et krisemøte ble avholdt blant aksjonærene i “Dampskipet Moss” på Moss rådhus den 9. oktober. Det var kun én sak på agendaen denne dagen. D/S MOSS skulle selges! Utlysninger i avisene fortalte at selskapet ønsket all gjeld til selskapet snarest betalt. 250 Specidaler ble straks utbetalt for hver solgte aksje. Captein Cock ble kaptein på dampskipet “Dannebrog”. Og den 6. november i 1871 utgaven til Aftenbladet sto det:
“Fordelaktig handel. Dampskibet Moss der for ca. 14 dage siden solgtes til hr. Oluf. Onsum for 6 500 Specidaler, er i disse Dage igjen solgt til det samme engelske firma, der i sin tid kjøbte “Kong Brage”, for en kjøbesum af ca. 8 500 Spd.”
Hvor ble DS MOSS av?Oluf Onsum var grunnleggeren av Kværner Brug i 1854. MOSS fortsatte å seile på ruten til Christiansand til midten av november. Men, den 25. november slo D/S Moss følge med Wilson Line skipet D/S Hero med retning mot England. Det ble sagt at D/S Moss skulle gjøres om til et “floddampskip” i England hos rederen P. L. Henderson i London som var den nye eieren av skipet. Moss var nå omdøpt til “Mildred”.
I Dagbladet 11. desember kan vi lese at “MOSS” som var ankommet England, allerede hadde seilt videre. I Morgenbladet ser vi at skipet er vel fremme i London den 29. desember. Her stopper sporene etter den stolte D/S MOSS. Det er nevnt i flere kilder at et polsk selskap kjøpte opp skipet til drift i Stettin, Preussen. At skipet skulle frakte passasjerer og bagasje ut til store emigrantskip med rute til New York.
Der Kaiser Videre er det i flere kilder oppgitt at D/S MOSS ble solgt til Baltischer Lloyd i Stettin allerede i 1871. Der ble hun omdøpt til “Der Kaiser”. Så her er to forskjellige historier nevnt.
Vi følger denne litt videre. Lloyd gikk konkurs i 1875. Da ble et skip med navnet “Der Kaiser” solgt videre til C. F. J. Braeunlich i Stettin. Dette skipet ble satt på ruten Stettin - Swinemunde, men også utleid til lystturer. Etter dette stopper dokumentasjon opp på grunn av annen verdenskrig. Det som er videre nevnt er at skipet “Der Kaiser” ble hugget opp i 1900. På en annen side var "Kaiser" et vanlig navn på mange skip den gangen.
“Fordelaktig handel. Dampskibet Moss der for ca. 14 dage siden solgtes til hr. Oluf. Onsum for 6 500 Specidaler, er i disse Dage igjen solgt til det samme engelske firma, der i sin tid kjøbte “Kong Brage”, for en kjøbesum af ca. 8 500 Spd.”
Hvor ble DS MOSS av?Oluf Onsum var grunnleggeren av Kværner Brug i 1854. MOSS fortsatte å seile på ruten til Christiansand til midten av november. Men, den 25. november slo D/S Moss følge med Wilson Line skipet D/S Hero med retning mot England. Det ble sagt at D/S Moss skulle gjøres om til et “floddampskip” i England hos rederen P. L. Henderson i London som var den nye eieren av skipet. Moss var nå omdøpt til “Mildred”.
I Dagbladet 11. desember kan vi lese at “MOSS” som var ankommet England, allerede hadde seilt videre. I Morgenbladet ser vi at skipet er vel fremme i London den 29. desember. Her stopper sporene etter den stolte D/S MOSS. Det er nevnt i flere kilder at et polsk selskap kjøpte opp skipet til drift i Stettin, Preussen. At skipet skulle frakte passasjerer og bagasje ut til store emigrantskip med rute til New York.
Der Kaiser Videre er det i flere kilder oppgitt at D/S MOSS ble solgt til Baltischer Lloyd i Stettin allerede i 1871. Der ble hun omdøpt til “Der Kaiser”. Så her er to forskjellige historier nevnt.
Vi følger denne litt videre. Lloyd gikk konkurs i 1875. Da ble et skip med navnet “Der Kaiser” solgt videre til C. F. J. Braeunlich i Stettin. Dette skipet ble satt på ruten Stettin - Swinemunde, men også utleid til lystturer. Etter dette stopper dokumentasjon opp på grunn av annen verdenskrig. Det som er videre nevnt er at skipet “Der Kaiser” ble hugget opp i 1900. På en annen side var "Kaiser" et vanlig navn på mange skip den gangen.
Litt forskjellige historier
Blant passasjerene var noen stille og andre mer livate. I 1856 ble D/S MOSS leid av flere sangforeninger. De hadde vært på et stort sangstevne i Fredrikshald (Halden). Skipet la til kai og signaliserte med 3 skudd. Det var signalet for at samtlige korsangere måtte innfinne seg på skipet snarest. Snarest ble det riktignok ikke da det var mange farvel som skulle unnagjøres med taler og sang. Da D/S MOSS løftet anker var det folk i vinduer på kaia som vinket farvel og kastet blomster etter dem. Fra Fredriksten festning ble det avfyrt skudd til ære for festivaldeltagerne. De store vannhjulene begynte å bevege seg og munterheten blant passasjerene slukket med mørket som etterhvert fanget dem på vei til Christiania.
Blant passasjerene var noen stille og andre mer livate. I 1856 ble D/S MOSS leid av flere sangforeninger. De hadde vært på et stort sangstevne i Fredrikshald (Halden). Skipet la til kai og signaliserte med 3 skudd. Det var signalet for at samtlige korsangere måtte innfinne seg på skipet snarest. Snarest ble det riktignok ikke da det var mange farvel som skulle unnagjøres med taler og sang. Da D/S MOSS løftet anker var det folk i vinduer på kaia som vinket farvel og kastet blomster etter dem. Fra Fredriksten festning ble det avfyrt skudd til ære for festivaldeltagerne. De store vannhjulene begynte å bevege seg og munterheten blant passasjerene slukket med mørket som etterhvert fanget dem på vei til Christiania.
Da MOSS ble levert i Moss, fulgte det samtidig med en modell av skipet. Denne eksisterer ennå og er mulig å se på norsk sjøfartsmuseum på Bygdøy. En stor og fin modell med mange fine detaljer.
Kilder
Dr. Yngvar Nielsen - Erindringer fra et halvt Aarhundredes Vandreliv 1909.
Fredrikshald sangforening gjennem 100 år.
Drammens Tidende, flere nummer.
Morgenbladet, flere årganger.
Moss Tilskuer, flere årganger.
Selv om båten var populær var den ikke spesielt lønnsom og hadde store utgifter.
Det ble sagt at hun "fløy fra fortjenesten".
Dr. Yngvar Nielsen - Erindringer fra et halvt Aarhundredes Vandreliv 1909.
Fredrikshald sangforening gjennem 100 år.
Drammens Tidende, flere nummer.
Morgenbladet, flere årganger.
Moss Tilskuer, flere årganger.
Selv om båten var populær var den ikke spesielt lønnsom og hadde store utgifter.
Det ble sagt at hun "fløy fra fortjenesten".
