Henrik Wergeland, en person de fleste av oss kjenner til. Trolig vet mange at han giftet seg med Amalie Sofie Bekkevold fra Moss. Så hvordan har det seg at de to ble kjent. Jo, det er nemlig slik at hennes far, Peter Bekkevold drev som traktør og småhandler i hovedstaden. Han bygget og åpnet en skjenkestue der. Henrik Wergeland var en av sjenkestuas flittigste gjester. Og skal vi tro historien så var det neppe maten eller god drikke som lokket han dit. Denne stua lå i Skippergata, nærmere sagt nummer 3. Faktisk finnes den ennå, under navnet Grei Kafé. Henrik bodde på en hytte på Grønli under Ekebergåsen. I den perioden han bodde der så tjenestegjorde han som annenmanuensis på Universitetsbiblioteket. For å komme seg til og fra rodde Henrik over Bjørvika morgen og kveld. Etter en avtale med Peter Bekkevold fikk han lov til å sette fra seg årer og seil i bakgården på skjenkestua i arbeidstiden. Der hadde også en hest. Det tok ikke lang tid før han oppdaget den da 19 år gamle Amalie Sofie og forelskelsen uteble ikke. Noe vi kan se i hans første poesier. Eller, historien forteller at hun lå på alle fire og skuret gulvet, men de tankene kan han ha for seg selv. Henrik og Amalie ble ikke bare godt kjent, men de ble altså hustru og mann. Amalie ble hans store inspirasjon resten av livet.
Men hvem var nå denne Peter Bekkevold? Vi reiser tilbake til Moss. Der familien kom fra. Bekkevold var kjøpmann i Moss de siste årene før familien flyttet til Oslo. Forretningen var i Kongens gate 1 som senere skulle bli kjent som Ulrich Larsen. Og før han begynte som kjøpmann var han skipper på egen båt. En båt som både han og båten skulle ble godt kjent og hyllet i Moss. For det var slik at familien bodde på adressen Kransen 6, eller med navnet Wulfbergsgården som den gikk under. Denne bygningen sto på tvers rett over det som senere skulle bli starten av Fjordveien. (revet tidlig 1900) Eieren av gården var ingen ringere enn byfogd og eidsvollsmannen Gregers Winther Wulfsberg. Og dette var i perioden før 1814. Med nød, krig og sult. Wulfsberg hadde gjort et forsøk på å hente korn i Danmark, men skip, last og mannskap ble kapret av engelskmennene. Dermed tok Wulfsberg kontakt med en av sine egne leieboere som han hadde hørt at var både djerv og snarrådig. Han og broren Fredrik Bekkevold var erfarne sjøfolk som fraktet fetevarer mellom Danmark og Christiania under Napoleonskrigene. Det følger mange historier om disse brødrene, som får stå til en senere anledning. Skipper Peter Svendsen Bekkevold tok oppdraget og kom seg trygt til Danmark og fylte skipet med korn. På hjemveien seilte han langs svenskekysten i håp om at svenskene var litt greiere. Vel, skipet ble stoppet, men ikke kapret. Bekkevold greide mer eller mindre å snakke seg vekk, men de måtte legge til kai i Gøteborg. Da natten falt på så skipper Bekkevold sitt snitt i å heise seil og satte kursen straks mot Norge og Moss. De ble mottatt og hyllet som helter da de ankret opp i Værla med full last. Så der, fikk du litt sammenheng mellom Moss, Eidsvoll, 1814, frigjøring, krig og Wergeland.
