
onsdag 25. august 2021
Ting forteller - Moss Margarinfabrikk

onsdag 18. august 2021
Ting forteller - Grand Hotel

Den lille gate stubben mellom nordre jernbaneovergang og kanalen i Moss, Jeløgate, var tidligere en forretningsgate med mange forskjellige virksomheter og forretninger. Disse ble borte da Rådhusbroa ble bygget. Her var det skipshandel, kolonialforretning, tobakksforretning, to bakeriutsalg, to bokhandlere, hatteforretning, melkeutsalg, skobutikk, tekstilbutikk, urmakerforretning, blomster butikk m.m. I tillegg var det i dette området en sementvarefabrikk, flere kafeer, fiskebutikk og et hotell. Dette hotellet ble bygget år 1900 av Christian Brynildsen. Hotellet het Grand Hotel og han drev det sammen med sin kone fram til 1923.Ved århundre skiftet 1899 / 1900 ble det etablert flere overnattingsteder i nærheten av jernbanestasjonen i forbindelse med at Østfoldbanen ble åpnet.
Grand Hotel var i en litt annen klasse enn de små overnattings stedene som også kalte seg hotell.
I 1923 overtok K. O. Heian driften av hotellet, han hadde det fram til1934, da kjøpte han Moss Hotel.
Nå tok Christian Borge over Grand Hotel og drev det fram til det ble nedlagt engang på 1950 tallet. Denne lille kaffekannen i «hotellsølv»er det som i hotellspråket blir kalt en ener kanne. Den er til en person. Det er ikke så ofte man får servert kaffe i kanne nå for tiden, men før var det helt vanlig på restaurant. Man hadde ener kanner, toer kanner og firer kanner. Disse var for det meste i stål eller porselen på 1950 tallet. «Hotell sølv» ble etter hvert byttet ut. Det er for mye jobb å pusse sølv
Gården hvor Grand Hotel var står der fremdeles, den ble omdannet til et forretnings kompleks og ble i en del år eid av Finn H. Brodal som hadde sine advokatkontorer her. I første etasje har det vært forskjellige virksomheter bl.a. frisørsalong og cigarforretning.
Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.
Ting forteller - Glasskavler
Glassverkene merket ofte kavlene med initialer, verkets navn, tegn m.m.
Moss Glassverk (1898 – 1999) M.
Laurvig Glassverk (1872 – 1886) Laurvig
Larvik glassverk (1888 – 1926) L i form av prikker eller heltrukken linje.
Høvik Verk (1855 – 1933) HV.
Biri Glassverk (1761 – 1880) BV.
Kilde Wenche Svendsen
Samler &Antikkbørsen
Litt fra kanalen anno 1900
Vi ser den gamle sveivebroen som er under åpning på det første bildet, og åpen med slepebåten Orscarsborg i det andre bildet. Broen ble bygget på mek. Verksted ved Mossesundet. Den delte seg på midten og la seg langs med hver kanalvegg. Ble oppført i 1888, og var i bruk helt frem til 1953. Ved Tollbodkaien ser vi D/S Bastø. Bastø hadde fast passasjererslipp der så lenge båten var i R.M. Petersons eie. Båtene hans ble solgt til A/S Alpha i 1911.
På brygga ser vi pakkboden og Tollboden fra 1858 som huser Peppes Pizza i dag. Til høyre for Tollboden står et lager. Denne bygningen eksisterer fortsatt i dag. Det samme gjør den neste bygningen med dagens adresse Jeløgaa 4. De resterende bygninger måtte vike da Rådhusbroen skulle oppføres.
Den haugen som signalballongene står på hadde navnet signalhaugen og var en del av store voller fra den gangen kanalen ble gravd. Dette er siste rest av denne og om du ser nøyere etter ser vi en hest og kjerre som henter jord derfra. Hele området fra signalhaugen og ut mot høyre er innkjøringen til dagens Bastøferger. Signalene var enkle. Begge ballonger på toppen betyr opptatt, og en ballong på halv stang fortalte hvilken retning det var ledig fra. Ballongene ble fjernet rundt 1953.
Foto: Severin Worm Petersen. Eier: Norsk Teknisk museum.
Et hjørne med historikk
Kanskje vet du også at byens første kirke sto akkurat der, i kirkeparken, omtrent der paviljongen er i dag. Og at det var en kirkegård rundt kirken, altså der den flotte skøytebanen er i dag…. lå folk gravlagt…men for å ikke spore av (noe jeg er god på). For akkurat dette hjørnet hadde også sin hensikt på den tiden. Det var en gravplass, for de som tok selvmord. Dessverre var et slik på den tiden at et selvmord var synonymt med å være sinnssyk, og en skam for familien. Derfor skulle de ikke gravlegges på samme sted som andre.
Kiosken som da hadde fått navnet Narvesen Kioskkompani kunne by på det aller meste. Godis, iskrem, pølser, blader, aviser og mye annet. Denne kiosken hadde sin glanstid frem til byen var i krig. Etter krigen, i 1949 måtte kiosken vike plass for en minnestein etter de falne under krigen, og den ble flyttet noen meter lenger opp i bakken.
Og forresten, i 1964 var det en stor plan om å lage en bussterminal akkurat mellom der den flotte lekeplassen ved kirken er i dag og helt opp Holteløkka. Og da skulle det bygges en stor Narvesen-kiosk i komplekset. Vel, slik ble det altså ikke. Og noen år senere satte de opp en høyblokk. Kirkegata 14.
Hjørnet, som fortsatt har funksjon som en minneplass blir godt besøkt på frigjøringsdatoer og 17. mai hvert eneste år. Så et hjørne er kanskje ikke bare et hjørne hos oss i byen Moss.
søndag 15. august 2021
Balaklava og Malakoff
Kilder:
Wikipedia
Moss Avis
MB Landstad
Eget arkiv
Chinesisk Kunst- og Lyst-Fyrverkeri
Underholdning av reisende var ikke så uvanlig i de gamle dager. Litt som dagens reisende tivoli. Det kunne variere hva de reisende hadde å tilby. Som oftest noe du ikke så til daglig. I 1848 kom en slik reisende underholdningsmann til Moss. På plakaten sto det kinesisk fyrverkeri. Vi kikker på annonsen:
«Undertegnede er ankommen her til Staden og agter i denne Uge at afbrænde et Brilliant Chinesisk Kunst- og Lyst-Fyrverkeri, hvortil en Subskribtionsliste kommer til at Cirkulere, for at de Omkostningene nogenlunde dækkende. Moss i October 1848. Ærbødigst V. Stella.
Moss Avis sin journalist hadde vært til stede og synes det var både smukt og vellykket. Han skriver også om et stort oppmøte med folk. Men noe spesielt med betaling hadde fyrverkerimesteren ikke mottat. Det var ikke slik at man Vippset som i dag. Ofte ble en hatt eller en kasse sendt rundt blant publikum, hvor de enkelte valgte hvor mye de hadde lyst til å gi. Om Mossingene var gjerrige, eller kanskje ikke synes det var så imponerende vites ikke. En subskriptionsliste var rett og slett en bookinglinst hvor man kunne leie inn Stella for show.
Kilde: Moss Avis 1848.
fredag 13. august 2021
Skihytta på høyde 101
![]() |
Foto: Johan Rynnås. 17. mars 1946. |
I februar 1934 ble det annonsert etter anbud om oppføring av en skihytte i Mossemarka. Eier av skogen på dette tidspunktet var konsul H. B. Peterson. Han ønsket å stille eiendom til disposisjon for byens borgere.
Arkitekt Kristoffer Lange fra Oslo laget tegningene for hytta. Det var tenkt en stor peisestue i første etasje på rundt 70 kvadratmeter. Deretter en mindre sal på rundt 25 kvadratmeter, et kjøkken, samt et smøre og vaskerom. Hjørnet av hytta skulle ha en ekstra etasje. Der var det to værelser for hyttas faste vertskap. På utsiden, en stor terrasse hvor gjester kunne nyte både utsikt og nyte godt vær.
Kapital til å bygge hytta ble samlet inn via aksjetegning. Da forutsatt at skiklubbens medlemmer selv kjøpte aksjer for minst kr. 2000.- I tillegg hadde skiklubben allerede et «hyttefond» på kr. 1500.-
![]() |
Foto: Johan Rynnås. 12. februar 1956. |
onsdag 11. august 2021
Ting forteller - Biørnstadflaska
Biørnstads linjeaquavit ble tappet av vinmonopolet og var ikke i salg. Flaskene ble gitt som julegaver til de ansatte.
Linjeaquavit betyr at aquaviten har krysset linjen (ekvator) to ganger, det sies at bevegelsene og temperaturforandringene frigjør aromaer fra både fatet aquaviten er lagret på og fra tilsetningsstoffene.
Flasken har den gamle logoen til vinmonopolet, og egen tekst på baksiden av etiketten.
Skipsreder Biørnstad bodde på Alby og han forteller til Moss Avis i 1960 at når hans skip seiler inn eller ut Oslofjorden skyter han en salutt. Skipene gjør alltid en liten sving innom Albybukten for å hilse på sin reder.
På batterimuren (som ble bygget i Jonas Anton Hjelms tid )er det kun en liten miniatyrkanon forteller Biørnstad. Den er for svak, så når skipene mine kommer tar jeg traktoren og kjører fram på vollen de to store kanonene som står foran innkjøringsportalen.
Biørn Biørnstad døde i 1963 og Moss kommune kjøpte eiendommen til friareal og kunstopplevelser.
Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.
onsdag 4. august 2021
Ting forteller - Turskrinet

Dette fine turskrinet fra Stabburet er det mange Folkevogn eiere som ønsker seg. Det ble produsert på Foblikk i årene 1958 og 1959 for Gunnar Nilsen Stabburet som fraktemballasje for 25 plastposer med sylteagurker og 25 plastposer med syltede rødbeter med 150 gr. I hver pose. Posene ble solgt enkeltvis til forbrukerne.
Skrinet er tegnet av Bjarne Uttuslien som var ansatt på Foblikk. Han var utdannet litograf og var også kunstmaler. Han satt ved kjøkkenvinduet hjemme på Balaklava og tenkte på hvilket motiv han skulle tegne. Tvers over gaten bodde det en kollega av Uttuslien, Arne Skjellin. Han hadde parkert sin røde Folkevognboble (av familien kalt Tyttebæret)foran huset , og dermed ble ideen til motivet unnfanget.
Etter at Uttuslien var ferdig med tegningene fotograferte Arne Skjellin tegningene over på film, og trykkerne på « Blekken» overførte dem på plater.
I 1958 ble skrinet gitt somjulegave til de ansatte.
Familien Skjellin var selvfølgelig glad i sitt «Tyttebær» og stolte over at deres bil var opphavet til Folkevognskrinet. Folkevogna som er avbildet på skrinet er en1952 modell med splittet bakvindu og ble i Amerika kalt for «Split», i Tyskland for «Bille»
Bilens registreringsnummer er det gamle telefonnummeret til Stabburet, nr. 5925.
Foblikk trykket bilder på reklamebokser, kakebokser og matbokser for flere kjente firmaer og de hadde enerett på bruk av Walt Disneys tegninger.
Kilde: Birgitta Oden, Samler og Antikkbørsen.
Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.
Ting forteller - Skobesparere
Under okkupasjonen 1940 – 45 var dette spesielt viktig, da sko og støvler var svært vanskelig å få kjøpt. Skobesparere ser ut som tegnestifter med et avrundet hode og tre pigger under. Disse piggene ble slått inn i sålene, det ble også brukt heljern. Det er et hesteskoformet jern til å feste på sko og støvel helene.


Under okkupasjonen oppsto det et begrep som man kalte «støveltramp». Det var når tyskerne kom marsjerende i sine støvler påsatt heljern, om de også hadde skobesparer vet jeg ikke. Det hørtes i alle fall veldig godt når de kom taktfast marsjerende.
Ving kalte sine skobesparere for skosparer, og reklamerte med at de sparer allslags skotøy. De andre fabrikkene skriver skobesparer.
Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".
Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.
mandag 2. august 2021
Jelø Teglværk

Jelø Teglverk ble stiftet 14. september 1898. Oppføringen av fabrikken startet det samme året og fabrikken hadde oppstart på våren 1899. Produksjon varte midlertidig kun noen måneder. Saltholdigheten i leira holdt ikke konkurransedyktig standard og selskapet la ned driften. De slo seg selv konkurs i oktober 1899.

Konkursboet ble kjøpt opp og gjort om til et sagbruk sommeren 1900. Den nye eieren fortsatte også med mursteinsproduksjon. Konkurransen var hard. Rett over Værlesundet lå Moss Teglverk. Men den største konkurransen kom fra Fredrikstad. De leverte kvalitetsstein. Det nye selskapet måtte gi seg etter et par år og gikk konkurs våren 1902. Konkursauksjonene varte til langt ut i mars 1903.
De siste eierne av eiendommen var Frelsesarmeen da de etablerte seg på Jeløy i 1922. De er fortsatt eiere i dag. De tok i bruk det gamle fyrhuset «Baden Baden» og brukte det som feriehus. Kanskje oppsto navnet da. At stranda var som "Baden Baden". Ikke godt å vite. Det finnes mange teorier og spekulasjoner. Bygget ble revet i oktober 1951 og materialene brukt til den nye folkehøgskolen på Framnes.
Kilder
Forskjellige aviser
Handelsriket for Norge
Annen dokumentasjon