Ting forteller - Skobesparere

Ving fabrikker var en av flere fabrikker som produserte skobesparere. Dette er et produkt som ikke brukes lenger, men som var helt vanlig før i tiden. Det var i bruk til ut på 1950 -tallet. Skosålene var som oftest av lær og ble fort slitt, så for å spare sålene ble de beslått med skobesparer.

Under okkupasjonen 1940 – 45 var dette spesielt viktig, da sko og støvler var svært vanskelig å få kjøpt. Skobesparere ser ut som tegnestifter med et avrundet hode og tre pigger under. Disse piggene ble slått inn i sålene, det ble også brukt heljern. Det er et hesteskoformet jern til å feste på sko og støvel helene.

    


Under okkupasjonen oppsto det et begrep som man kalte «støveltramp». Det var når tyskerne kom marsjerende i sine støvler påsatt heljern, om de også hadde skobesparer vet jeg ikke. Det hørtes i alle fall veldig godt når de kom taktfast marsjerende.

Ving kalte sine skobesparere for skosparer, og reklamerte med at de sparer allslags skotøy. De andre fabrikkene skriver skobesparer.

Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".
Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.

Jelø Teglværk

Jelø Teglverk ble stiftet 14. september 1898. Oppføringen av fabrikken startet det samme året og fabrikken hadde oppstart på våren 1899. Produksjon varte midlertidig kun noen måneder. Saltholdigheten i leira holdt ikke konkurransedyktig standard og selskapet la ned driften. De slo seg selv konkurs i oktober 1899.




Konkursboet ble kjøpt opp og gjort om til et sagbruk sommeren 1900. Den nye eieren fortsatte også med mursteinsproduksjon. Konkurransen var hard. Rett over Værlesundet lå Moss Teglverk. Men den største konkurransen kom fra Fredrikstad. De leverte kvalitetsstein. Det nye selskapet måtte gi seg etter et par år og gikk konkurs våren 1902. Konkursauksjonene varte til langt ut i mars 1903.

I mellomtiden ble eiendommen allerede solgt i 1902. De nye eierne var fra Grimstad. De endret navnet til «Framnæs Teglverk» på grunn av det tidligere konkursboet. Et nytt aksjeselskap ble stiftet 18. september 1902. Selskapet ble kjøpt opp av Grimstad sparebank i desember 1903. Det var trolig ingen produksjon i denne perioden ettersom konkursauksjonene etter den tidligere eieren var pågående. I auksjonslista kommer det frem at han selger alt utstyr som ha stått på eiendommen. Grimstadbanken var nok mest spekulanter, og de solgte eiendommen videre til Chales Lundh som allerede hadde eiendom på Framnes. Han ønsket å rive hele fabrikken og legge eiendommen under egen tomt. Selve fabrikken ble revet i 1911, hvor det gamle fyrhuset ble stående. Denne ble senere oppgradert, pusset opp med murpuss på utsiden og malt hvit.

De siste eierne av eiendommen var Frelsesarmeen da de etablerte seg på Jeløy i 1922. De er fortsatt eiere i dag. De tok i bruk det gamle fyrhuset «Baden Baden» og brukte det som feriehus. Kanskje oppsto navnet da. At stranda var som "Baden Baden". Ikke godt å vite. Det finnes mange teorier og spekulasjoner. Bygget ble revet i oktober 1951 og materialene brukt til den nye folkehøgskolen på Framnes. 

I juni 1902 satte marinen opp en stor antenne på toppen av den gamle pipa. Dette var utprøving med trådløs telegrafi til Færder ettersom den tidligere senderen i Horten ikke fungerte spesielt godt. De hadde et håp om at det ville være en klar luftlinje mellom Framnes og Færder. Jeg har ikke funnet noe om det var en suksess eller ikke.

På folkemunne sa man gjerne «Blommen Teglverk» etter navnet på området. Senere mistolket som «Glommen» og derfor Glommenjordet som de eldre vil huske det.

I dag er det få tegn på aktivitet som har vært i området. Man kan se at det er litt unaturlig terreng, og rester etter den gamle brygga står fortsatt der.   

Kilder
Forskjellige aviser
Handelsriket for Norge
Annen dokumentasjon

Foto

De to øverste: Vogtesamlingen-Mossebibliotekene

Baden-Baden: Johan Rynnås.

Ting forteller - Viking Melk

I 1875 ble Norwegian Condensed Milk etablert på Hamar, og i 1889 lykkes Dr. Olav Sopp å fremstille usukret kondensert melk på blikkboks. To år senere kom de første boksene i salg under navnet Viking Melk, og han etablerte en melkefabrikk på Kapp. 10 år senere kjøper Nestle` denne fabrikken, og i 1905 kjøper de også fabrikken på Hamar, og danner selskapet A/S De Norske Melkefabrikker.

Høsten 1902 startet en produksjon av sterilisert melk i Holmestrand. Det var en fabrikk som hadde produsert hermetisk melk i Drammen som ble flyttet hit. I 1912 ble denne fabrikken solgt til Nestle`, og etter dette oppkjøpet ble denne fabrikken kjent under navnet Vikingmelk-fabrikken, men er del av A/S De Norske Melkefabrikker. Denne fabrikken var i drift til 1958.

I 1924 kjøper de også opp en melkefabrikk i Levanger som produserer kondensert melk og melkepulver. Denne fabrikken er en del av Værne kloster Melkefabrikker og er eid av Inggard Sundt. Nestle selger fabrikken i Levanger i 2001.

Viking Melk ble tidligere solgt både på flasker og bokser. Flasken er produsert på Moss Glassværk.

Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".
Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.

Bykirken

Byens kirke speiler seg i fullmånen, en høstnatt i 1904. Kirken ble hadde innvielse 27. januar 1861 og er fortsatt i bruk. Den erstattet den gamle trekirken som gikk med i bybrannen i 1858. Den gamle kirken sto på samme plass som dagens kirke, og ble oppført i 1779. Arkitektene med de eksklusive navnene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno sto bak den flotte flotte bygningen. Schirmer sto som en ung mann blant annet bak restaureringen av Nidarosdomen i Trondheim og byggingen av St. Olavs Domkirke i Oslo blant mange kjente bygg i dag. Han gikk i partnerskap med arkitekt Hanno og sammen står de bak utallige bygg rundt i landet. Trolig var det også Schirmer som laget tegningene til Tollboden.

Foto: Utsnitt, postkort. 

Før og nå - I Kongens gate

Litt før og nå. Vi ser dagens Kongens gate 18 og 20. Det eldste bildet er trolig tatt på høsten 1912. 

Rygge meieri hadde utsalg i bygningen. Ved siden av utsalget finner vi Skomaker Anton Jensen fra

Spydeberg. Dette var byens første tre-etasjes murbygning. I trebygningen er Torvets Boghandel. 

De hadde eget bokbinderiverksted og solgte det samme som en moderne bokhandel gjør i dag ut i 

fra den tidsperioden. Alt man trenger til skole og kontor.

   

Gustav Lindman

Ting forteller - Moss Brændevinssamlag

 

I 1885 overtok Moss Brændevinssamlag all handel med brennevin. De hadde utsalg i Kongens gate 32 og i Jelø gate 4. Samlaget løste ut alle som hadde rett til å selge brennevin. De som ga fra seg rettighetene fikk en pensjon fra Samlaget.

I Moss ble det holdt folkeavstemning om Samlaget i 1898, 1903 og i 1907. I de to første ble det flertall for å beholde Samlaget, men i 1907 ble det flertall for å legge ned Moss Brændevinssamlag.

Det er ganske utrolig at noen av disse kapslene har «overlevd» . De ble brukt over korken på øl og brennevinsflasker for over 100 år siden.

Tore Bai Olsen som drev antikvitetsforretning kjøpte en kasse med diverse på auksjon på 1990 tallet. Da han hadde tømt kassen lå det noen sølvfargede kuler igjen på bunnen. Tore rettet ut kulene og det viste seg å være kapsler fra De forenede Bryggerier Moss, Moss Aktiebryggeri, og Moss Brændevinssamlag. Disse ga han til meg og jeg hadde de på utstilling på bryggerimuseet. De er nå gitt til Moss by- og Industrimuseum.

Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".
Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.

Hva ser vi på Postkortet - Dronningensgade 1904

Her ser vi Dronningens gate før 1904. Postkortutgiver er Anna Morthensen som var aktiv med bokhandel i Moss i perioden 1898 - 1904.

På venstre side ser vi dagens nummer 13 og 11. Moss Glasmagazin holdt til i nummer 13. Det vet vi pga «glasskula» som henger over døra. Antagelig hadde Raade Skotøifabrik utsalg helt i front. Bakenfor holdt Søren Kure til i mange år. I nyere tid kjent som Bræckegården. Deretter går det et skille der den tidligere Prinsens gate gikk. På andre siden dagens nummer 3a som er en del av Amfi i dag. På bildet hadde Erikka Olsen sitt utsalg på hjørnet. Hun drev manufaktur. I de samme lokalene hvor Rolf Olsen senere hadde bokhandel. Vi ser ikke så mye mer av den videre husrekka, men den gamle «bakgården» helt i enden som ennå ikke er bygget om. Det skjedde først i 1905. Langt bak ser vi bygninger på Bjerget.

Vi trekker oss bakover i bildet igjen og skimter så vidt nummer 13 (Thodberggåden) på høyre side, som senere huset storkiosken til Charme. I den neste murbygningen, som står der ennå var apoteket Ørnen. Prinsens gate skilte den neste bygningen som tilhørte Ulsteen. Den ble revet da Moss Bygg satte opp ny bygning, inkludert byens første rulletrapp. I nyere tid en av byens første kjøpesenter, Vendo. Den neste bygningen er mest kjent som Frisenfeldt. Deretter er det vanskelig å se de neste bygningene. Men vi kjenner igjen «toppen» til Knut A, og lagt bak «Soma-bygningen».

På denne tiden var ennå ikke automobilen ankommet byen og hele gata var brosteinlagt med brede fortau på den ene siden. Alle forretningene hadde store trappepartier som ønsket deg velkommen inn.