Manipulering av postkortmotiv

Vanlig prosedyre var å kjøpe motiv fra omreisende fotografer eller fra større postkortutgivere. Derfor var det ikke uvanlig at de samme motivene gikk igjen hos flere forskjellige utgivere. Gustav Lindman, Georg Kjellerød og Th. Bachmann er de mest kjente fotografene fra Moss og distriktet som har fått trykket opp flest postkortmotiv. Som regel står ikke navnet på fotografen, nettopp fordi det var utgivere som satt på rettighetene.  

I dag er det ikke unormalt at man pynter litt på sannheten ved fotografering. Og med dagens mobiler er det filter i hundretalls. Fenomenet er allikevel ikke nye nytt, og de gamle postkortutgiverne benyttet forskjellige teknikker for å tjene mest mulig på et og samme motiv. Litt resirkulering, rett og slett. Vi tar en titt på et par eksempler. 

Det øverste motivet er fra 1923, og postkortutgiver var G. Rummelhoff & co som hadde sin forretning i Jeløgata. Hvem fotografen var, har jeg så langt ikke funnet ut av. 

Du kjenner kanskje igjen akkurat dette motivet. Det er nemlig avbildet på informasjonsplakaten i svingen på Verket. Motivet viser Konvensjonsgården slik at den fremstår i et idyllisk landskap. Sannheten er noe helt annet. Bildet under er tatt rundt 10 år senere, men er blant de som ser tilnærmet lik ut. På sistnevnte var utgiver Sæbbøs Boghandel i Dronningens gate med fotograf Gustav Lindman som på det tidspunktet holdt til i annen etasje i Skoggata 2 (Soma/Huitfeldt gården). 

På 10 år har de ryddet opp i selve fossen. De gamle konstruksjonene på det øverste bilde er rester av en gammel tømmerrenne. Bildene er også tatt på forskjellig årstid. Det som allikevel kommer tydelig frem er at det øverste bildet er svært manipulert. Her har utgiver tatt seg frihet til å rett og slett tegne om hele bakgrunnen på venstre side. Det er gjerne et par årsaker til at de gjorde dette. Oftest for å gjøre motivet vakrere, men også fordi fokus ofte  kunne være noe uklart. Noe vi ser nærmere på ved det neste eksempelet. Som vi ser av postkortet fra 1933 var det stor fabrikkvirksomhet hos M. Peterson & Søn. Og den store pipa ble oppført tidlig på 1900-tallet. Altså lenge før det første fotografiet ble tatt. 

På dette eksempelet ser vi at motivet er det samme. Men med to forskjellige utgivere.

Det øverste bildet er utgitt av Sæbbøs Boghandel i Moss og det nederste bildet fra Oppi kunstforlag. 

Dette er et godt eksempel på gjenbruk av et motiv som har uklare momenter. 

Frem til slutten av 1930-årene tok eksponering litt lenger tid, og om kamera eller folk var i bevegelse kunne det altså bli uklart som på det nederste bildet som er postgått i 1931. 

Oppi sitt kort er som trolig er originalen. Og antagelig er det de som har den originale utgivelsen. Kortet fra Sæbbøs Boghandel, som også har vært utgitt ut i flere utgaver er tydelig endret. De har der tatt et utsnitt. Kanskje de synes at damen til høyre ikke passet inn? I dag ville vi enkelt med photoshop eller andre redigeringsprogram, digitalt fjernet støy fra et bilde. På tidspunktet da dette motivet skulle bli til et postkort har utgiver (Sæbbøs) valgt å tegne det aller meste på venstre side av fontena. Det vil si, de har tegnet på selve motivet og endret ved behov. 
 

Ting forteller - 3 gamle flasker

Tre gamle flasker

En av flaskene har en etikett som er merket Gul Kloster Liqueur, og over etiketten er det etset inn Kloster Liqueur inn i glasset. På etiketten står det Damman & Baltzersen Kristiania. Dette firmaet ble grunnlagt i 1864 av Johannes Heinrich Conrad Damman og Lauritz Baltzersens vine og spirituosa. På folkemunne ble firmaet kalt Vannmann & Blandersen. Etter at Stortinget høsten 1921 hadde vedtatt forbudsloven ble firmaet innløst av Staten. Pengene ble brukt til å kjøpe en gård i Grensen i Oslo og ble senere solgt.

I 1932 flyttet Damman og frue inn i en av Oslos mest moderne villaer. Arkitektene var Arne Korsmo og Sverre Aasland.

Erling Kagge har senere kjøpt denne villaen.

Den andre flasken har A/S Vinmonopolet Oslo – Norway innstøpt nederst rundt kanten. Rundt skulderen er det støpt Federal law forbids sale or re-use of this bottle. Det er en whiskey flaske laget på Moss Glassverk. Jeg tror likørflasken også er laget på Moss Glassverk. Disse to flaskene er like i fasongen.

Vinmonopolflasken kan være laget i forbindelse med etableringen av vinmonopolet i 1927.

Første verdenskrig forbud mot omsetning av brennevin, vin, og sterkt øl. 1919 forbud mot brennevin og sterk vin – ikke øl. Opphevet 1927

Den tredje flasken er merket med etikett Elektrisk smeltet A/S Laurvig Glasværk Larvik (Dette er strøket over) Dec. 1923 Bjørn Ræder.

Dette er en halvflaske, grønn, antagelig til øl. Flasken er uklar i godset, full av bobler og ganske tung. Antagelig en prøveflaske.

Laurvig Glasværk fusjonerte med Moss Glasværk etter Moss Glassverks kjøp av den første Owens maskinen, maskinen som blåser flasker. Litt senere går også Bergens Glasværk med i sammenslutningen

Alle tre glassverkene består til 1926.

I 1928 overtar Moss Glassverk patentrettighetene i Norge, Sverige og Finland for elektrisk smelting av glass i industriell skala.




Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".
Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.