Det ble ingen høybro

 

Den gangen de bygget dagens bro var høybro en av alternativene som måtte forkastes blant annet på grunn av kostnadene. På dette postkortet som er stemplet 1903 ser vi en svært god beskrivelse på hvor høy denne høybroen faktisk måtte være om den skulle kunne være i en forsvarlig høyde. I skogbrynet i bakgrunnen ser vi taket på Breidablikk. Der er rådhuset i dag, og omtrent der måtte en slik bro startet. Den ville så gått i en slak gradering til omtrent her vi ser fruene, evt. høyre opp i gaten. I tillegg måtte det blitt designet et massivt kryss like nedenfor eller i Gimlekrysset som skulle kunne håndtere tungtrafikken til all industrien, som da ville ligget litt klønete til på undersiden av broen....

Om vi ser på dagens problemer kontra hva problemene ville vært med en høybro, tror jeg kanskje det ville vært ennå verre. I dag er det nok mange løsninger og gode ideer der ute, men den gangen, var nok dagens klaffebro den beste løsningen. 

"Snøplogen/Strykehjernet" er under oppføring til venstre og vi skimter Glassverket til høyre slik at dere kan orientere dere sånn ca i bildet.

Tidsbilde fra Torggata

Et tidsbilde, anno 12. mai 1960.
Vi ser kjøttforretingen til Evald Olsen øverst til vestre i bildet. Han var i en periode medeier av Park-Restaurant sammen med bryggerieier Heilmann og byggmester Peterson. Deretter "Somagården/Huitfeldtgården". Begge bygninger blant byens eldste som fortsatt står i dag. Det har mer eller mindre alltid vært en skoforretning i bygningen som har adresse Skoggata 2 i dag. 

I kjelleren var kiosken til Krogsvold. Den er ikke så kjent for den yngre generasjonen. Rett over gata er Den gamle Andersen & Bang revet og en ny og moderne høyblokk på plass. Oppført av Kredittbanken i 1956. På langsiden var bussholdeplassen i mange år. Og like nedenfor ser vi byvekta med sin historikk. Revet noen få år etter dette bildet ble tatt da parkeringsbygget som vi kaller "Domustorget" i dag ble oppført. 

Ovenkiosken

 

Vi flirer kanskje til et slikt bilde i dag og tenker det må være litt tull og tøys. Men for Mossingene som valfartet til Oven og Storesand var nok denne lille kiosken, med et trolig ennå mindre utvalg svært viktig for de besøkende. Det var langt til nærmeste utsalg. Ja selv, en av våre favorittfotografer tok turen dit for å forevige dette! Noen dato har jeg ikke, men vil tippe rundt 1920/30. Sigurd åpnet senere den kjente landhandelen på Oven. Kanskje var dette startskuddet, eller kanskje en "filial".

Varden, Jeløy

 

"Ønsker dere noget mer?", "Nei takk, vi nyter udsikten!"

Foto: Th.Bachmann.

Det gamle Christian Augusts Torv

 

På det store bildet er bygningene til venstre hva vi kjenner igjen i dag, ellers er det ikke mye her som minner om våre dager. Torvet byttet senere navn fra Christian Augusts Torv til Vincents Buddes Plass, da Vincents Buddes Gade etter den gamle helten byttet navn til Skovgaden. Prinsen ble flyttet opp til Prins Christian Augusts Plass som allerede hadde vært en "forlengelse" av det gamle torvet. Dette bildet er tatt rundt før 1907 en gang.

Vi starter på venstre side hvor vi skimter "Larssen-hjørnet".
Godt kjent blant de eldre i byen. En kremmerbutikk helt tilbake fra 1890 med alt mulig av det aller meste.
Og det de ikke hadde kunne de visstnok bestille.

Sæbbøs Boghandel (Moss Papirhandel) holdt til akkurat i den lille biten vi ser ytterst til venstre før Henrik L. Larssen overtok. Bokhandelen flyttet videre ned i "Thodberggården" før den landet i dagens Dronningens gate 15 hvor de eldre i dag husker den. Dette bygningskomplekset ble oppført rundt 1808 etter bybrannen. Altså blant de aller eldste trebygninger som står igjen i Moss.

I naboforretningen til Larssen holdt pølsemaker J. Andresen til. Han åpnet sin første forretning som Pølsemager i Kongens gate 13a, i Bostedtgården 17. januar 1891. Rundt overgangen til 1900 flyttet Andresen forretningen ned i Huitfeldtgården, hvor han ble frem til november 1907. Da flyttet forretningen nok en gang, ned i Torvgården. Etter Andresen kom G. A. Pedersen.

I nyere tid Evald Olsen og Ole Ertnes. Bygningen til kjøttforreningen er bygget på i dette bildet. 

Tidligere var den mye lavere.

Vegg i vegg har det vært en skoforretning fra omtrent de første skoforretninger dukket opp. I over 100 år har Mossingene handlet siste mote og praktisk sko i forretningen som endret navn flere ganger. Og i lokalene med de store vinduene i annen etasje holdt fotograf Gustav Lindman til. Det var viktig med godt dagslys. Inngangen var ved siden av inngangen til Skomagazinet. Soma Sko er kanskje den mest kjente i dag og mange kaller ennå bygningen for «Somagården». Ellers går bygningen under navnet «Huitfeldtgården» etter en av de tidligere eierene, overrettssakfører G. Huitfeldt.

På nedsiden finner vi V-krysset Skoggata og Dronningens gate. Langs Dronningens gate ser vi bakgården og stallene til den populære Andersen & Bang. På gjerdet mot Dronningens gate sto de første drosjebilene fra 1910 og helt ut på 1950-tallet. Den lille boksen på veggen er trolig en brannalarm. Og det var nok greit, for det har vært mange branner i dette området.

Til høyre i bildet ser vi den gamle fiskebasaren. Torvhandelen var tidligere delt opp i kategorier. Og havets delikatesser var altså på denne plassen. Grønnsakene var gjerne på det øvre torv. Da Torvgården ble oppført i 1903 snudde de hele «basaren» og satte den langs gjerdet nedover det som senere skulle bli Torggata. Det er nevnt at da de skulle fjerne basaren flyttet de den ned til Tollboden hvor den fortsatte sin funksjon der.

Det lille taket vi ser bak fiskebasaren er den eldste byvekta. Den måtte fjernes da Torvgården sto ferdig. Den var til sjenanse, spesielt ettersom byens drikkeglade ofte hang rundt der, og gjorde som hundene og latet vannet på hjørnene. En ny vekt ble bygget i mur til venstre på baksiden av stallen til Andersen & Bang. Den ble utvidet på 1930-tallet og til slutt revet på 1960-tallet da «Domustorvet» ble oppført. Til høyre for byvekta skimter vi så vidt det som var igjen av «Bassøes hage». Der skulle Torvgården senere oppføres.

Den hvite stripa vi ser mellom byvekta og Andersen & Bang er omtrent der Th. Petersons gate går i dag. Og langs det lange gjerdet litt lenger bak i bildet er Prinsens gate. Dermed er det bygninger i Storgata vi ser bak der igjen. Omtrent midt i bildet der ser vi Thornes Preserving.

I vika langt bak på Jeløy ser vi Moss Jernstøberi og Mek. Verksted. Og bak der ser vi det store Helgerødjordet. Her feiret Mossingene festdagene i tidligere dager. Før Skarmyra og Nesparken. Til venstre skimter vi noe bebyggelse i Helgerødgata. Blant bygningene til på Jeløy er Krabben/Krosser. For de med godt syn kan vi se alléen opp til Torderød.