I dag er navnet Balaklava og Malakoff helt vanlige navn for byens innbyggere. Og de fleste av oss har få tanker om mange spesielle navn i Moss. Men la oss ta en nærmere titt på akkurat disse navnene og hvordan de ble til. Vi må tilbake til 1854, til en by på Krim-Halvøya. I dag en egen republikk under landet Ukraina.
Helt nederst til høyre er det bilde av et museum, "Voyenno..." Den lille tarmen med vann er Balaklava.
På denne halvøya ligger byen Balaklava som grenser til Svartehavet. Byen ligger innerst i en fjordtarm. Ikke ulikt våre egne fjordbyer her i landet. Byen har en strategisk plass. Noe som har bidratt til utallige invasjoner, helt tilbake til 1300-tallet. Først ute var den mongolske hæren. Deretter gikk det slag i slag blant mongoler, russere og europeere. Balaklava er i dag en del av Sevartopool som er et selvstendig område underlagt Kiev og ikke lenger Krim-halvøya. Selve Krim er underlagt Moskva.
I 1854 angrep franske og engelske styrker Balaklava. Og 11 måneder senere hadde de vunnet byen over den russiske armé. "Krim-Krigen" var i gang! Denne krigen varte mellom oktober 1853 og februar 1856. Byen hadde en egen bastion, altså en form for liten festning/fort. Bastionen i Balaklava lå ved munningen av byen mot Svartehavet.
Bastionen Balaklava. Foto: Wikipedia.
Det største og kanskje det avgjørende slaget var ved byen Balaklava. Det var også her uttrykket «the thin red line» oppsto. Det kom av engelskmennenes siste forsvarslinje. Rettere sagt skotske høylendere som var iført engelske uniformer. De sto i mot et stort angrep fra russiske styrker, og knuste angrepet med kun få menn stående på en «tynn» rekke. Normalt på denne tiden besto en forsvarsrekke på 4 rekker. Rett og slett fordi det var omtrent den tiden man brukte på å lade geværet. Skottene hadde nok mann til kun 2 rekker, men hadde tatt i bruk mer moderne rifler mot russerne som ennå brukte musketter. Det var allikevel bajonettenes røde farge av blod som skulle gi navn til uttrykket, "thinn red streak tipped with a line of steel".
I september 1855 angrep de franske styrkene bastionen med navn Malakoff. Den lå et stykke inne i byen Sevastopool. Bastionen hadde et murtårn med navnet Malakofftårnet. Tårnet raste sammen i kampens hete. Området er en del av et større museum i dag. Bare 3 dager senere trakk de russiske styrkene seg tilbake, senket egne skip og rømte ut av byen. 5 måneder senere var krigen over.
Tilbake i Norge, og i Moss var Jens Ludvig Gerner eier av storgården Melløs. Gerner var visstnok en utrolig flink forretningsmann. Han var blant annet hovedpersonen bak selskapet Henr. Gerner & Søn. Født i 1810, sønn av Henrich Gerner.
Det er noe usikkerhet når navnene Balaklava og Malakoff oppsto i Moss. Det som er kjent er at J. L. Gerner kjøpte gården Orkerød i et konkursbo etter kjøpmann Bassøe i 1857. Dermed var Gerner eier av begge gårdene.
Han gjorde ofte forretninger i utlandet og en god del med England. Medier med nyheter fra utlandet var på den tiden ganske ferske her i landet. Kanskje ønsket Gerner å hylle sin allierte, eller kanskje han ønsket å sette opp sine egne bastioner i Moss. Dette er ikke kjent. Trolig var det hele en idé for å gjør noe fornuftig ut av de store steinhaugene som ble plukket fra jordene på Melløs.
Tårnet Malakoff
Et stort tårn i stein ble satt opp på det høyeste punktet på Melløs. På toppen av tårnet var det et platå, og en trapp ble murt opp til toppen. Vi vet ikke når tårnet ble oppført. Kanskje før 1857, men mer trolig etter kjøpet av Orkerød. Tårnet fikk navnet Malakoff og plassen fikk navnet Malakofftoppen. Med tiden fikk hele området navnet Malakoff, som i 1939 ble det offisielle navnet på området. Både 1901 og 1903 er nevnt i forbindelse med når tårnet ble revet. Det som er sikkert er at steinene ble benyttet til forlengelse av brygga ved Moss Teglverk og som ballast for å senke en lekter ved Gernerbrygga hvor eieren på tiden var Emil Christophersen. Han hadde også overtatt Melløs.
"Gernerbrygga" og Moss Teglværk
Utsikten på Jeløy het opprinnelig "Belle Vue", og området på nedsiden fikk navnet "Balaklava". Det er ganske trolig at utkikkspunktet eksisterte før Jens Ludvig Gerner kjøpte Orkerød. Men at det var han som støpte platået som finnes der ennå i dag.
Det var først i 1948 at navnet offisielt ble Balaklava på Jeløy. Frem til da sa man gjerne «Utsikten». Det var også det navnet området/gatenavnet kunne hatt i dag om det ikke var for denne endringen. Det ble store protester da det ble kjent av kommunen ønsket å bruke navnet "Utsikten". Der hvor blokkene er i dag, var det en stor åpen plass i skogbrynet. Her var det det nesten daglig utflukter blandet med konserter og menighetsmøter i årevis frem til byggingen startet. Eierne på Orkerød hadde alltid åpent for mosseborgerne. Slik var det på Melløs også. Det var også en egen skiløype, "Balaklava-løypen" på 1940-tallet.
Aktivitetsplassen på Balaklava. Foto: Johan Rynnås. 6. juni 1955.
Balaklava er også det gamle navnet på det vi kaller «Finlandshetter» i dag. Hettene har opprinnelse fra den samme krigen. Soldatene brukte store ullsokker som de klippet hull til øyne i, for å skjerme hodet fra den ekstreme kulden. Under Krimkrigen strikket engelske kvinner slike hetter til soldatene.
Kilder:
Wikipedia
Moss Avis
MB Landstad
Eget arkiv