Hinkeklossen var et kjært produkt for oss som var barn på 1940 – 50 tallet, og var så heldige at vi hadde familie eller kjente som arbeidet på Moss Glassverk. Klossene ble laget av restglass og det smeltede glasset ble kuttet opp i biter som fløt ut. Klossene ble da i forskjellige størrelser, noen store , noen små, noen helt runde og noen med andre former. Var glasset litt for kaldt ble det en liten krøll der det ble klippet.
På denne tiden hinket vi Paradis, vi hoppet svært sjelden »Flyveren» slik barna gjør nå. Den varianten vi brukte mest het «Døden». Da ble det tegnet opp 8 ruter på en sandvei og i den 5te ruten ble det tegnet en strek diagonalt. I den øvre delen skrev vi en D for døden. Så hinket vi på en fot og skjøv hinkeklossen foran oss, havnet klossen på strek var vi ute, det var vi også hvis klossen havnet i «D en». I den andre diagonalen kunne vi sette ned begge føttene og hvile. Hvis vi klarte oss gjennom alle 8 rutene uten å komme på strek vant vi en rute, den var vår. I denne ruten kunne eieren sette ned begge føttene de andre måtte hinke over. Denne ruten markerte eieren med tegninger.
Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".
Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.
Illustrasjonsbilde "Flyveren". Fotograf Ingunn Teigen.
