Ting forteller - Coca Cola 100år

1886 – 1986 Coca Cola 100 år.

Coca Cola ble først solgt i glass fra såkalte «Soda Fountains» For 5 cent fikk man et glass med Coca Cola og du kunne se hvordan den ble laget. Det ble målt opp Coca cola sirup i et glass med navnet Coca Cola , tilsatt kullsyrevann og isbiter og rørt rundt.

I 1901 ble de først rettighetene til å selge Coca Cola på flaske solgt. De først flaskene var vanlige flasker med svakt skrå skuldre, og med navnet Coca Cola støpt nedenfor skulderen.

I 1915 fikk Root glass company i Philadelphia i oppdrag å utvikle en egen flaske for Coca Cola. Eierne ville ha en helt spesiell flaske som alle ville kjenne igjen overalt – og som også kunne kjennes igjen i mørket. Flasken i seg selv skulle være et varemerke. Flasken har forandret seg gradvis opp gjennom årene.

Denne flasken er antagelig en prøveflaske, 

den har navnet Coca Cola innstøpt på midten av flasken. 

Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".

Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.

Ting forteller - Jelø Glasværk

Dette husholdningsglasset er produsert ved Jelø Glasværk som lå i Værftsgaten på Jeløy. Glassverket var i drift fra 1899 og det startet opp med svenske glassblåsere. Værket var et såkalt småglassverk som produserte fint glass, mugger, karafler og drikkeglass. Ville man ha navn eller monogram på glassproduktene kunne det bestilles. Bedriften fikk det dessverre ikke til å lønne seg og alt i april 1900 var A/ S Jelø Glasværk konkurs.

24.1 1901 starter værket opp igjen, nå under navnet A/S Jelø nye Glasværk. Ny pipe og ny smelteovn ble bygget og man utvidet produksjonen med flasker, medisinglass og husholdningsglass. Dette munnblåste husholdningsglasset er fra dette glassverket . Det er kjøpt hos Skogs Olsen som hadde kjøpt det av en etterkommer av en arbeider på Jelø Glasværk.

A/S Jelø nye Glasværk klarer heller ikke å få til en lønnsom drift. Allerede 31. oktober 1902 var også dette glassverket konkurs.

Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".

Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.

Høienholm kirkegård

Jeløy kirkegård, het opprinnelig "Høienholm kirkegård" etter eiendommen den tidligere hadde vært en del av. I desember 1959 ble det avgjort et navnebytte etter 4 offisielle år med det gamle navnet fra den åpnet i oktober 1956. Det gikk noen år med planlegging fra forslaget om plasseringen til denne kirkegården i 1950 til den åpnet i 1956.

Ting Forteller - DET MEKANISKE VÆVERI A/S MOSS

Det Mekaniske Væveri A/S Moss

Det mekaniske væveri var en spesialfabrikk for vaske – og skurekluter. Det var her de produserte skurekluten med den røde tråden.

Grunnleggeren av dette veveriet var Ole Thorvald Røstad i 1912. Bedriften som lå i Bråtengata 64 på Jeløy fikk fort navnet «Skurefilla» på folkemunne. I 1932 overtok sønnen Nils Røstad og hans kone hadde overoppsynet i fabrikklokalene.

På 1960 – 70 tallet ble fabrikken solgt til Kjell Gabrielsen som drev Storgaten Fargehandel. Han eide og bodde på Grimsrød gård og byttet navn på fabrikken til Grimsrød Fabrikker.

Gabrielsen testamenterte fabrikken til Frelsesarmeen som etablerte bruktbutikken Fretex i disse lokalene.

Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".

Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.

Ting forteller - Dynkeflasker

Nå som vi for det meste bruker dampstrykejern så er det vel ikke så mange som har spesielle dynkeflasker. Hvis det trengs så brukes sprayflasker eller strykespray. Denne dynkeflasken laget på Il O Van er fra 1950 tallet. Den var i bruk hver uke når ukesvasken skulle strykes. Alt ble strøket , det skulle være tellekanter i skapene.

Il O Van fabrikken kom til Moss fra Oslo i 1922. Ernst Polesynski hadde startet Kristiania Kunst & Metallstøperi i 1894 og i 1912 begynte han med produksjon av kjøkkentøy. I 1925 overtok sønnen Gottfred Ernø og på 1930 tallet hadde bedriften ca. 30 ansatte.

I 1964 flyttet Ilovan til nye produksjonslokaler på Høyda, da var antallet ansatte steget til 90 personer og i 1968 fusjonerte Ilovan med Nordisk Aluminiumindustri. Etter flere fusjoner bl. a. med Polaris fabrikker ble bedriften solgt til finske Hackman i 1989.

Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".

Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.

Da Basarbygningen ble okkupert

 

Lørdag 15. april 1972 tok en del ungdom og noen voksne seg inn i Basarbygningen og okkuperte bygningen for å demonstrere. På denne tide var det flere ledige lokaler i bygningen. bystyret hadde bestemt at rommene skulle benyttes til blant annet bruktskunstbutikker. Noe av årsaken for denne okkupasjonen var at klubbkonseptet "Klub RB" på Blinken skulle legges ned til fordel for noe "nytt". Her hadde de voksne bestemt at det er viktig å legge om kursen og se om det va mulig å gi ungdom et bedre tilbud, helst noe mer aktiviserende. De hadde bare glemt å spørre hva den uorganiserte ungdommen selv ønsket. Samtidig arbeidet kommunen mot det som senere skulle bli kjent som fritidsklubber og ungdomsklubber lokalt. 

Politiet var raskt på plass, men grep ikke inn og lot demonstrasjonen gå sin gang. Det hele løste seg opp utover kvelden. Dagen etter, på søndag ble det holdt et møte mellom utvalgte fra kommunen og en del av demonstrantene på klubben "Blinken". Det ble ingen enighet på møtet. Argumentet fra kommunen var at måten demonstrantene hadde skaffet seg oppmerksomhet til å forhandle var svært negativ. Flere synes også det var litt underlig at de ønsket lokaler i denne "kjølige og dystre" bygningen når det ble oppført og fornyet en del andre bygninger rundt i byen.

Som vi ser av bildet var drosjesentralen i Basarbygningen på denne tiden. Hvor de måtte be demonstrasjonen om å roe seg da det i en periode ble svært urolig. 

Konklusjonen i etterkant var at okkupasjonen var lite overveiet og svært mislykket. Og Moss kommune gikk hardt ut med at de ikke gir etter for noe ultimatum på denne måten. Hverken ønske om ungdomshus eller hva annet det skulle være. Det skulle gå gjennom lovbestemte kanaler, og selv ungdom burde gå korrekt frem. Kommunen forventet samtidig en beklagelse, ikke fra ungdommene, men de voksne som hjalp til, at foreldre tok affære. Noen av de voksne var lærere som støttet aksjonen, og dette beklaget kommunen på det sterkeste.

Vi ser altså at det er tydelig skille i 1972 blant de eldre og deres styremåte og regler, mot opprørsk ungdom som ikke en gang gjorde noe skade på bygning eller inventar på en lørdagskveld. Og skal vi bedømme dette etter en 2021 tankegang, vil jeg nok påstå at aksjonen faktisk var vellykket. De fikk oppmerksomhet i media, hos politikere og politiet. Dessuten måtte kommunen ut i avisen og fortelle at de selvsagt ønsket ungdommens meninger, selv om det ikke burde skje på denne måten. I tillegg satte det fart i planene om lokale fritidsklubber. 

Kilde - Moss Avis.

Foto: Bjørn Skovdahl.

Ting som forteller - Hinkeklossen

Hinkeklossen var et kjært produkt for oss som var barn på 1940 – 50 tallet, og var så heldige at vi hadde familie eller kjente som arbeidet på Moss Glassverk. Klossene ble laget av restglass og det smeltede glasset ble kuttet opp i biter som fløt ut. Klossene ble da i forskjellige størrelser, noen store , noen små, noen helt runde og noen med andre former. Var glasset litt for kaldt ble det en liten krøll der det ble klippet.



På denne tiden hinket vi Paradis, vi hoppet svært sjelden »Flyveren» slik barna gjør nå. Den varianten vi brukte mest het «Døden». Da ble det tegnet opp 8 ruter på en sandvei og i den 5te ruten ble det tegnet en strek diagonalt. I den øvre delen skrev vi en D for døden. Så hinket vi på en fot og skjøv hinkeklossen foran oss, havnet klossen på strek var vi ute, det var vi også hvis klossen havnet i «D en». I den andre diagonalen kunne vi sette ned begge føttene og hvile. Hvis vi klarte oss gjennom alle 8 rutene uten å komme på strek vant vi en rute, den var vår. I denne ruten kunne eieren sette ned begge føttene de andre måtte hinke over. Denne ruten markerte eieren med tegninger.

Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".

Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.

Illustrasjonsbilde "Flyveren". Fotograf Ingunn Teigen.