onsdag 14. april 2021
Ting som forteller - Hinkeklossen
Hinkeklossen var et kjært produkt for oss som var barn på 1940 – 50 tallet, og var så heldige at vi hadde familie eller kjente som arbeidet på Moss Glassverk. Klossene ble laget av restglass og det smeltede glasset ble kuttet opp i biter som fløt ut. Klossene ble da i forskjellige størrelser, noen store , noen små, noen helt runde og noen med andre former. Var glasset litt for kaldt ble det en liten krøll der det ble klippet.
På denne tiden hinket vi Paradis, vi hoppet svært sjelden »Flyveren» slik barna gjør nå. Den varianten vi brukte mest het «Døden». Da ble det tegnet opp 8 ruter på en sandvei og i den 5te ruten ble det tegnet en strek diagonalt. I den øvre delen skrev vi en D for døden. Så hinket vi på en fot og skjøv hinkeklossen foran oss, havnet klossen på strek var vi ute, det var vi også hvis klossen havnet i «D en». I den andre diagonalen kunne vi sette ned begge føttene og hvile. Hvis vi klarte oss gjennom alle 8 rutene uten å komme på strek vant vi en rute, den var vår. I denne ruten kunne eieren sette ned begge føttene de andre måtte hinke over. Denne ruten markerte eieren med tegninger.
fredag 9. april 2021
Å være barn under krigen - Første del
-Torunn Lister Bergsbakken-
Mossingene våknet opp til bulder og brak i Oslofjorden natt til 9. april 1940. Karl Johans Vern i Horten ble bombadert. Tåka lå tykk denne dagen og folk stimlet til på Værlebrygga. De kunne ikke se noe, men hørte torden i det fjerne. Klokken 06.30 kom 2 tyske torpedobåter nordfra og inn i Mossesundet. Båtene var fulle av tyske soldater. De la til kai ved det som heter Sund-byggene. Derfra marsjerte de rett opp i byen. De inntok raskt politikammeret og rådhuset med klar melding om at det nå var de som styrte byen. Maskingeværstillinger ble satt opp ved stategiske punkter rundt i byen. Blant annet utenfor Moss hotell, søndre jernbaneovergang og ved nedre torv. Melding om overtakelse og regler ble hengt opp rundt i byen.
(Eksersis med tyske soldater ved Nedre torv. H Roang)
Bilde sakset: Moss i våre hjerter II - Karin Behn Skjævestad.
Enhver som tilhører Wehrmacht må være klar over at han ikke er i fiendeland, men at troppene har rykket inn i Norge for å beskytte landet og sikre dets innbyggere. Derfor må man ta hensyn til følgende:
1. Nordmannen har en utpreget nasjonalbevissthet. Dessuten føler det norske folk seg meget nær beslektet med de øvrige nordiske folk. Altså: Unngå alt som kan såre den nasjonale æresfølelse.
2. Nordmannen er ytterst frihetselskende og selvbevisst. Han avviser enhver tvang og underkuelse. Han har ingen sans for militær tukt og autoritet. Altså: Gi minst mulig ordrer, ikke skrik til ham! Det fyller ham med trass og er uten virkning. Man oppnår mest med en spøkefull tone. Unødig skarphet og formynder- skap, sårer hans selvbevissthet.
3. Nordmannen er i sitt vesen( i likhet med den frisiske bonden) lukket og tilbakehoIden, langsom i tanke og handlemåte, men dessuten også mistenksom overfor alt fremmed. Altså: Ikke noe hastverk! Bruk tid!
4. Nordmannens hjem er etter gammelgermansk oppfatning hellig. Han viser gjerne gjestfrihet. Eiendomsretten er ukrenkelig. Huset står ulåst. Tyveri er nesten ukjent og betraktes som en skam. Altså: Unngå ethvert uberettiget inngrep, selv om gjenstander ligger tilgjengelig rundt om. "Skaffing", "organisering", ("orging") og lignende er det samme som tyveri, og er under en hver omstendighet forbudt. '
5. Nordmannen har ingen forståelse for krigen. Dette sjøfarende og handlende folk heller (mer) til England. Det frykter Russland. Med ubetydelige unntak finnes det ingen forståelse for nasjonalsosialismens mål. Altså: Unngå politiske konfrontasjoner!
6. Nordmannen liker en hjemmekoselig, behagelig tilværelse. Han vinnes med vennlighet og små oppmerksomheter, og ved at man godtar hans person Altså: Ingen påtrengenhet, særlig overfor kvinner!
7. Tysk språk forstås nesten overalt, hvis man snakker langsomt og tydelig.
Helgerød
Hagen på gården var en drøm. Vi fikk spise rett fra busker og trær, gråpærer, epler, moreller, rips og bringebær. Det eneste vi ikke fikk ta var de gode plommene. Jeg har aldri forstått hvorfor de var så hellige? En gang jeg hadde vært ute og fartet, kom jeg hjem da det begynte å bli mørkt. Da ble fristelsen for stor for en femåring, og jeg snek meg inn hageporten og rappet to plommer.
Med verdens svarteste samvittighet spiste jeg plommene, på vei ut av hagen.
Gårdsplassen på forsiden av huset var enormt stor i mine øyne. Det var «en mil» mellom trappen og porten. Det underlige var, at da jeg så igjen stedet som voksen, så hadde alt sammen krøpet! Det er igjen bare en litt stor gårdsplass, men den mila var nok bare ca 100 m? Likevel var den et paradis for unger. Det var en brønn der, ei steinrøys med store lekemuligheter, et stort tre med bittesmå, røde dvergepler som så ut som nyper, og gressplener med både hvite og røde kløverblomster som vi kalte sukkertopper.
Det var frittgående høner, som la fra seg visittkort der vi kunne risikere å sette oss, det var en nydelig katt som het Pattus, og terrieren Jeppe. Det var datteren til den myndige eieren av gården som eide Jeppe, men siden denne datteren som vi kalte tante Lita, var gift med en sjømann som nesten aldri var hjemme, var hun og Jeppe stadig på Helgerød. Hunden tronet fornøyd i sykkelkurven til tante Lita, når de var på farten. Gårdens eier var en myndig gammel dame, som skarret på r’ene, for hun var fra sørlandet.
Hver morgen gikk hun til speilet, strakte ut tungen, og skarret «errrr du frrrisk i dag da, Anthea». Hun var streng, men rettferdig, og snill mot meg!"
Etter hvert skulle det stadig bli en vanskeligere hverdag. Tyskerne hadde opprettet sitt eget parti. Nasjonal Samling (NS). De forventet at flest mulig ble medlem i partiet. Noen satte seg til motverge, noen rømte og noen ble arrestert. Kravene ble deretter spisset slik at hvis du ikke var medlem av NS fikk du ikke noen jobb, eller kunne risikere å miste bevillingen til å drive forretning. Så selv med et stort antall NS medlemmer i Moss, var det kun et fåtall som faktisk støttet partiet. De hadde ikke noe valg. Det ble en vanskelig tid og man visste til slutt ikke hvem man kunne stole på. Samtidig begynte motstandsgruppene å bli bedre organisert. I disse gruppene var det så stengt at ikke en gang familien visste at de hadde en motstander i huset. Det samme gjaldt en del NS sympatisører som også fungerte som "spioner". Det var mange som ble sjokkert blant sine nærmeste da frigjøringen var et faktum og arrestasjonene startet.
Mot slutten av mai måned 1940 var hverdagen nærliggende ganske normal igjen under enkelte restriksjoner. Kinoene fikk lov å sende en forestilling hver dag, men de måtte være ferdig før klokken 20.00. Senere ble alle engelsktalende filmer forbudt. Moss Dagblad, som ikke støttet NS ble stengt av tyskerne. Ingen utgivelser under krigen. Og de tyske myndighetene brant opp alt materiale avisen hadde i arkivet. De måtte starte på nytt da okkupasjonen var over. En del personer ble arrestert ved invasjonen av mange forskjellige årsaker. Disse ble sluppet fri i slutten av måneden.
tirsdag 6. april 2021
Ting forteller - Thornes Preserving
I 1862 fikk Chr. Aug. Thorne sin første utmerkelse for hermetiske varer på en internasjonal utstilling i London. I årene som fulgte fikk ha ytterligere 25 medaljer på industriutstillinger rundt i verden. I 1864 fikk firmaet et stort løft da norske militære styrker ble mobilisert som følge av den dansk / tyske krig. Hæren bestilte et stort parti hermetikk fra Thorne. Etter dette var han nærmest fast leverandør til hæren og marinen – og handelsflåten. Firmaet flyttet til Moss fra Drammen i 1864, fabrikken lå i Storgaten i dag mølleområdet.
A/S Chr. Aug. Thornes reserveproviant er merket med Armeens og Marinens Reservekjøttporsjon, stekes uten ekstra fett spises kold som pålegg eller varm med grønnsaker, med egg, tomat puree eller med poteter til lapskaus. Akkurat som den R.S. P. som ble (blir brukt) i forsvaret. Populært kalt «død mann i boks». Dette produktet ble vel også kalt Turistproviant.
Thorne hadde et stort utvalg av hermetiske varer, et av hovedproduktene var ansjos. Firmaet hadde kjøpt det såkalte «Thornefisket» som lå på nordspissen av Jeløy. Dette fisket ble betraktet som det beste og lettest tilgjengelige ansjosfisket i Kristianiafjorden.
På ansjosboksen står det Chr. Aug. Thorne & Co hvori opptatt Moss Preserving Co. Moss Preserving Co var nabobedriften til Thornes Preserving, de to bedriftene produserte stort sett de samme varene.
I 1932 fusjonerte de to under navnet Chr. Aug, Thorne & Co, hvori opptatt Moss Preserving Co. Begge disse fabrikkene leverte hermetikk til Roald Amundsen og Frithjof Nansens polekspedisjoner.
mandag 22. mars 2021
Ting forteller - Mosse-Vask
Mosse-Vask er produsert på A/S Moss Såpefabrikk som først holdt til i Storgaten 36 og i 1945 flyttet til en nyoppført fabrikk i Prinsens gate 8. Det var Gustav Meyer som eide denne fabrikken. Han produserte grønnsåpe både i fast og flytende form m.m.
Under okkupasjonen og i tiden etter ble råstoffene til såpefabrikken rasjonerte, men Meyer klarte å holde produksjonen gående bl. a. ved et samarbeide med M. Peterson & Søn som solgte et temmelig verdiløst avfalls produkt til Meyer – Hartz olje. Denne laget Meyer såpe av og dette produktet kunne selges urasjonert.
Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".
Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.
onsdag 10. mars 2021
Ting forteller: Skobesparere
Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer
"Ting forteller". Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende. Trykk på bildet for full størrelse!
onsdag 3. mars 2021
VIKING MELK
I 1875 ble Norwegian Condensed Milk etablert på Hamar, og i 1889 lykkes Dr. Olav Sopp å fremstille usukret kondensert melk på blikkboks. To år senere kom de første boksene i salg under navnet Viking Melk, og han etablerte en melkefabrikk på Kapp. 10 år senere kjøper Nestle` denne fabrikken, og i 1905 kjøper de også fabrikken på Hamar, og danner selskapet A/S De Norske Melkefabrikker.
Høsten 1902 startet en produksjon av sterilisert melk i Holmestrand. Det var en fabrikk som hadde produsert hermetisk melk i Drammen som ble flyttet hit. I 1912 ble denne fabrikken solgt til Nestle`, og etter dette oppkjøpet ble denne fabrikken kjent under navnet Vikingmelk-fabrikken, men er del av A/S De Norske Melkefabrikker. Denne fabrikken var i drift til 1958.
I 1924 kjøper de også opp en melkefabrikk i Levanger som produserer kondensert melk og melkepulver. Denne fabrikken er en del av Værne kloster Melkefabrikker og er eid av Inggard Sundt. Nestle selger fabrikken i Levanger i 2001.
Viking Melk ble tidligere solgt både på flasker og bokser. Flasken er produsert på Moss Glassværk.