Varden, Jeløy

 

"Ønsker dere noget mer?", "Nei takk, vi nyter udsikten!"

Foto: Th.Bachmann.

Det gamle Christian Augusts Torv

 

På det store bildet er bygningene til venstre hva vi kjenner igjen i dag, ellers er det ikke mye her som minner om våre dager. Torvet byttet senere navn fra Christian Augusts Torv til Vincents Buddes Plass, da Vincents Buddes Gade etter den gamle helten byttet navn til Skovgaden. Prinsen ble flyttet opp til Prins Christian Augusts Plass som allerede hadde vært en "forlengelse" av det gamle torvet. Dette bildet er tatt rundt før 1907 en gang.

Vi starter på venstre side hvor vi skimter "Larssen-hjørnet".
Godt kjent blant de eldre i byen. En kremmerbutikk helt tilbake fra 1890 med alt mulig av det aller meste.
Og det de ikke hadde kunne de visstnok bestille.

Sæbbøs Boghandel (Moss Papirhandel) holdt til akkurat i den lille biten vi ser ytterst til venstre før Henrik L. Larssen overtok. Bokhandelen flyttet videre ned i "Thodberggården" før den landet i dagens Dronningens gate 15 hvor de eldre i dag husker den. Dette bygningskomplekset ble oppført rundt 1808 etter bybrannen. Altså blant de aller eldste trebygninger som står igjen i Moss.

I naboforretningen til Larssen holdt pølsemaker J. Andresen til. Han åpnet sin første forretning som Pølsemager i Kongens gate 13a, i Bostedtgården 17. januar 1891. Rundt overgangen til 1900 flyttet Andresen forretningen ned i Huitfeldtgården, hvor han ble frem til november 1907. Da flyttet forretningen nok en gang, ned i Torvgården. Etter Andresen kom G. A. Pedersen.

I nyere tid Evald Olsen og Ole Ertnes. Bygningen til kjøttforreningen er bygget på i dette bildet. 

Tidligere var den mye lavere.

Vegg i vegg har det vært en skoforretning fra omtrent de første skoforretninger dukket opp. I over 100 år har Mossingene handlet siste mote og praktisk sko i forretningen som endret navn flere ganger. Og i lokalene med de store vinduene i annen etasje holdt fotograf Gustav Lindman til. Det var viktig med godt dagslys. Inngangen var ved siden av inngangen til Skomagazinet. Soma Sko er kanskje den mest kjente i dag og mange kaller ennå bygningen for «Somagården». Ellers går bygningen under navnet «Huitfeldtgården» etter en av de tidligere eierene, overrettssakfører G. Huitfeldt.

På nedsiden finner vi V-krysset Skoggata og Dronningens gate. Langs Dronningens gate ser vi bakgården og stallene til den populære Andersen & Bang. På gjerdet mot Dronningens gate sto de første drosjebilene fra 1910 og helt ut på 1950-tallet. Den lille boksen på veggen er trolig en brannalarm. Og det var nok greit, for det har vært mange branner i dette området.

Til høyre i bildet ser vi den gamle fiskebasaren. Torvhandelen var tidligere delt opp i kategorier. Og havets delikatesser var altså på denne plassen. Grønnsakene var gjerne på det øvre torv. Da Torvgården ble oppført i 1903 snudde de hele «basaren» og satte den langs gjerdet nedover det som senere skulle bli Torggata. Det er nevnt at da de skulle fjerne basaren flyttet de den ned til Tollboden hvor den fortsatte sin funksjon der.

Det lille taket vi ser bak fiskebasaren er den eldste byvekta. Den måtte fjernes da Torvgården sto ferdig. Den var til sjenanse, spesielt ettersom byens drikkeglade ofte hang rundt der, og gjorde som hundene og latet vannet på hjørnene. En ny vekt ble bygget i mur til venstre på baksiden av stallen til Andersen & Bang. Den ble utvidet på 1930-tallet og til slutt revet på 1960-tallet da «Domustorvet» ble oppført. Til høyre for byvekta skimter vi så vidt det som var igjen av «Bassøes hage». Der skulle Torvgården senere oppføres.

Den hvite stripa vi ser mellom byvekta og Andersen & Bang er omtrent der Th. Petersons gate går i dag. Og langs det lange gjerdet litt lenger bak i bildet er Prinsens gate. Dermed er det bygninger i Storgata vi ser bak der igjen. Omtrent midt i bildet der ser vi Thornes Preserving.

I vika langt bak på Jeløy ser vi Moss Jernstøberi og Mek. Verksted. Og bak der ser vi det store Helgerødjordet. Her feiret Mossingene festdagene i tidligere dager. Før Skarmyra og Nesparken. Til venstre skimter vi noe bebyggelse i Helgerødgata. Blant bygningene til på Jeløy er Krabben/Krosser. For de med godt syn kan vi se alléen opp til Torderød.

En svunnen tid - Moss Bryggeri

Mossehistorien var ofte innom Moss Bryggerimuseum. Et sted med mange klenodier. Her er en eldre godt brukt reklame trykket på en stor glassplate. Trolig laget med sjablonger og rullemaling. En del har flasset av, men allikevel ingen tvil om hva som har stått på denne :) 

Solformørkelse

Den 30. juni 1954 var det solformørkelse over Moss og de ansatte på kommunehuset Breidablikk på Thorneløkka hadde utstyrt seg med tidsriktig utstyr. Foto: Johan Rynnås.

Over brua og opp Helgerødgata rundt 1930.

Her er det mye aktivitet. På hver side av brua ser du sveiveapparatene bromennene brukte for åpning og lukking. Broen delte seg på midten og gikk til hver sin side av kanalen. Vi ser en av bromennene slå av en prat med en bilist. Kanskje utvekslet de siste nytt, eller snakket de kanskje om de vakre damene i Moss.

 Legg merke til at broen var så smal at bil og kjerre så vidt kunne møtes i bredden. Fotgjengerfeltet på hver side derimot hadde mye plass på denne brua fra 1888. En merkelig regel sa at alle myke trafikanter måtte krysse broen på høyre side. Noe som ble litt tungvindt om man kom fra Værla og skulle til Sjøbadet eksempelvis. Sinte lesere klaget på dette i lokalavisene. Ellers små fiskebåter langs kanalen og folk i parken. På Jeløysiden ser vi bua til brumennene og Værftsgata ned til høyre. Legg ellers merke til alle de flotte detaljene i bildet.

Almanakk 1932

En almanakk var som dagens smarttelefoner. En slik skulle alltid ligge tilgjengelig. Den hadde sin egen "google" på det mest nødvendige i nærmiljøet. De første hadde også værtegn og viktige dager. Og ikke minst med kalender. Senere fikk den gjerne navnet "syvende sans" og i våre dager en Filofax. Mange ønsker ennå å ha noe skriftelig, men i hivedsak er alle slike digitalt samlet på en og samme enhet. Altså en smart-dings. Legg merke til at Sæbbøs skriver 39. årgang i 1939. Kanskje hadde de den første og eldste almanakk i byen (1893)? Husker du din første Almanakk/Syvende sans/Filofax?

Glassblåserne på Moss Glassverk

Glassblåserne på Glassverket her i 1927. Disse karene hadde enorm lungekapasitet. Man kan godt si at de var en utdøende rase i takt med at maskinene overtok. Men i dag er det hundrevis av glassblåserverksteder rundt i hele landet. De benytter mer eller mindre den samme teknikken som blåserne på Glassverket. Yngre gutter hadde jobben med å bære frem materiale, flytte produkter mellom arbeidsplassene, kjøle glass og ikke minst forsyne arbeiderne med frisk drikke. Det var nemlig fryktelig varmt på dette verkstedet med åpne flammer flere steder. Glassverket var godt kjent for god kvalitet. "Halve" Moss har slekt som arbeidet her i en av byens eldste industri. Opprettet i 1898 og lagt ned i 1999. I dag står flotte boligblokker på industriområdet.