Helgerødstranda

Mellom det området hvor Torderødsalleen kom ned til vannet og bukta mot kanalen hvor Moss Mekaniske verksted oppsto var det en lang strandlinje. Den tilhørte eiendommen Helgerød. Og stranda fikk navn etter eiendommen. Den lå helt opp til omtrent der Værftsgata går i dag. Stranda ble først tatt i bruk av skipsverftene, ettersom var ganske langgrunt. Deretter bygget ut og over. I dag er det ingen spor igjen av strandlinja.

𝔖𝔨𝔦𝔭𝔯𝔢𝔦𝔡𝔢

Ved slutten av vikingtiden, rundt år 1100-1200 var Østfold fylke kjent som «Borgarsyssel». Under Borgarsyssel var «fylket» delt opp i 13 skipreider. Et merkelig navn tenker du kanskje. Men svaret ligger i navnet. Moss og Rygge lå under skipreidet Varna. Spydeberg og Skiptvet f. eks var under Vemme. Hvert skipreide var forpliktet til å stille med et seilbart skip. Men ikke hvilket som helst skip. Det måtte være et langskip på «20 sesser». Det var det samme som 20 tofter. En tofte er en slik man sitter på i god gammeldags robåt. Langskipene kunne variere mellom 13 til 25 sesser. Etter loven den gangen måtte Varna Skipreide stille med minst ett skip på 20 sesser. Disse skipene skulle inn i kongens flåte, «Leidang». I tillegg måtte hvert skipreide også stille med mannskap. Det satt da to mann på hver åre.

Hvert skipreide var delt opp i 6 fjordinger. For Varna sin del var dette på 1500-tallet delt opp i Kloster fjordung, Dilling fjordung, Jeløy fjordung, Rør fjordung, Støtvik fjordung og Vasbygda fjordung. Frem mot 1700-tallet forsvant ordningen ved å stille med langskip og gikk over til å måtte betale skatter. 

Illustrasjonsbilde: avaldsnes
Båten avbildet er "Draken harald hårfagre", dette er en båt på 25 sesser. 25 årepar, skipet veier rundt 70 tonn og er verdens største rekonstruerte vikingskip.

I Kongens gate

Gatelangs, Konggata, rundt 1910. Solen henger lavt og lager fine skygger. A/S Salomons skoutsalg til venstre i Kongens gate 15 (Banken). Oppslagstavle og brannvarsler på veggen ved butikken til Marie Watne.

𝔊𝔞𝔱𝔢𝔫𝔞𝔳𝔫𝔰𝔡å𝔭 1882

Byens første kjente gatenavnsdåp var i 1882. Da ble Radet endret til Klostergaden, Enggaden ble endret til Dronningensgade, generalauditør Tøger Christian Fleischer fikk en gate oppkalt etter seg, Bakkene og Bakkegaden ble endret til Vogts Gade til ære for byfogd David Vogt, Postmestergaden ble endret til Gudes Gade til ære for Gude-familien, den siste delen av Storgaden ble endret til Henr. Gerners Gade, en stikkgate fra Kongens Gade fikk navnet Wulfsbergs Gade etter byfogd Gregers Winther Wulfsberg, den åpne plassen på baksiden av Basarbygningen fikk navnet Cristian Augusts Plads. En slags fortsettelse på torvet nedenfor med navnet Christian Augusts Torv. Tvergaden ble endret til Chrysties Gade etter Chrystieslekten, veien til Helgerød som både hadde gått under navnet «veien til Trondvig og Jeløgaden» fikk navnet Helgerødgaden, veien langs Mossesundet på Jeløysiden fikk navnet Værftsgaden, Vestre Sands Gade gikk over i Braatengaden, Værlen og Sanden ble endret til Strandgaden, Konggaden endret navn til Kongens Gade, Havnen ved Radet endret navn til Klommestensaasen, Præstegaardsstrædet endet navn til Løkkegaden. Den neste store navnedåpen var i 1907. 

𝔊𝔞𝔱𝔢𝔫𝔞𝔳𝔫𝔢𝔡å𝔭 1907

Magistraten Hans Grundt kom med forslag om å samle inn temabaserte kategorier for nye navn. At kongenavn hørte til et strøk, diktere og kunstnere i et annet osv.

I 1907 oppsto 35 helt nye gatenavn. Jeløy fikk alle sine dagens navn fra kanalen som er tilknyttet Helgerødgata. Det samme på Skarmyra. I tillegg, Jernbanegata, Sjøgata, Haveveien. Andre navn i 1907. Øistein gate, Harald Haarfagres gate, Sverres gate, Olafs gate, Torderødgate, Tordenskjolds gate, Cort Adlers gate, Grimsrød gate, Alby gate, Jonas Anton Hjelmsgate, Sundstrædet, Fabrikstrædet, Bjørnsons gate, Th. Petersons gate, Ibsebs gate, Torvgata, Fridtjof Nansens gate, Wulfsbergsgate, Kong Haakons Plass, Skolegata, Høienhaldgate, Byfogd Sandbergs gate, Kong Haakons gate, Wulfbergs gate, Skolegaten, Hans Bloms gate, Logns Plass, Klommestensgata, Wergelands gate, Eidsvolds gate, Nygaten, Nyquists gate, Øvre Tvergate, Nedre Tvergate, Værlegate, Haveveien, Jernbanegaten, Sjøgaten.

Forslag til Industrigaten ble byttet til Th. Petersons gate etter forslag fra kemner Næsje. Odins gate ble til Byfogd Sandbergs gate, Thors gate ble til Hans Bloms gate etter forslag fra vognmand L. Brynildsen. Ellers var det lite uenighet om resterende nye forslag.

Skøyteløp på Vansjøisen

Selv om det var okkupasjon, innsparing og hauger av forbud, så skortet det ikke på store hjerter blant de tre gutta fra Gubberogata i januar 1942. De hadde bestemt seg for å arrangere et stort skøyteløp, og måket og sprøytet derfor en stor og flott bane. Løperne måtte kun betale de 35 øre som allerede tilhørte kontigenten. Arrangementet var helt gratis. Det ble delt opp i 4 klasser. 7-10 år, 10-12 år, 12-14 år og 14-16 år. Banen var innerst i Vansjø mellom Krogsvold Nesset. Samtidig gikk de sammen med brødmerker de hadde spart opp, og kjøpte en stor wienerkringle som kunne loddes ut. Det var ventet nye banerekorder. Foto: Illustrasjonsbilde fra 1905.

Moss kirke rundt 1920

Moss kirke, litt annerledes vinkel. Sett fra Dronningens gate.
Rundt 1920. Et flott bilde!
Foto: Th. Bachmann.
Kolorert: Mossehistorien