På tur med Bastø

Sykler og gående først ut av Bastø, juli 1949.

Bastø som ble satt i drift september 1949. Søsterskipet, den nesten identiske Bastø II var da 10 år gammelt. Siden gamle D/S Bastø var ute av drift i 1949, kunne de kalle nyferja Bastø uten nummer.

Foto: Johan Rynnås.

Åpningsfest på Blinken

Fra åpningsfesten på ungdomsklubben Blinken 14. desember 1962. Karin Ekholdt i front med Hjort Eriksen på trommer . Kanskje twist på gang :) 

Foto: Johan Rynnås.

Moss kirke

Et stemningsbilde fra 1914. Kolorisert. Vi ser kirken fra 1861 i front med den gamle fontena som sto en del høyre opp enn dagens fontene. Til venstre ser vi kiosken som tidligere sto ved torvet (det som er Vincents Buddes plass i dag). Den måtte flyttes da Torvgården skulle bygges. Dette var en Narvesenkiosk. Bak kiosken ser vi det gamle Moss hotell med buede vinduer og i rød teglsten. Til høyre bak kirken ser vi deler av den gamle Chrysties gade. Rundt barna i parken ser vi mange gravsteiner. I dag er paviljongen midt i Kirkeparken, men tidligere var dette byens første kirkegård. Byens første kirke lå også der Kirkeparken er i dag. Noen av trærne i den gamle parken kan fortelle en flott historie, men de fleste ble hugget ned og plantet på nytt. Klokken i tårnet viser 16.15. Kanskje er bildet tatt en søndag sent på høsten.

Gatelykter

Den 27. mars 1850 godtok Moss kommune tilbudet fra Sparebanken om en gave på 24 "gadelykter" som skulle settes opp i området Verket og rundt i sentrum. 10 stående og 14 hengende lamper. En betingelse var satt fra banken sin side. Kommunen måtte selv bekoste vedlikeholdet av disse lyktene. Det ble satt av 200 spesidaler (17 000 kroner etter dagens kurs) i året til dette arbeidet. Lyktene brant med vokslys. Disse måtte tennes og slukkes hver dag og det var viktig med god rengjøring av glasset på lyktene for best mulig lys. De neste årene donerte sparebanken flere lykter til byen.

 
Lykten på dette bildet var tilkoblet Moss Gassverks rørnett med gass rundt i byen. Men også disse lyktene måtte tennes og slukkes. Akkurat denne lykten sto midt på Storebro med konvensjonsgården i bakgrunnen. Gasslykten ble satt opp i 1857, sammen med 47 andre lykter i byen. Den siste gasslampen ble erstattet med elektrisk lys i 1918.

Foto: Hans Peter Lauritzen. Ca. 1910

Fra forvalter A. Magnussens minnebok

Magnussen var forvalter på Rosnes.
Skrevet av Arve Tomt Gundersen for Mossehistorien, fritt etter Magnussens minnebok.

Jeg kom til Moss bare 7 år gammel i året 1852. Jeg flyttet med familien fra Våler hvor jeg også var født. Min far var skomaker. Han hadde arbeidstid mellom klokken 05 - 19, hver eneste dag. Lønna hans var ikke stor, og når alle faste utgifter var betalt ved ukeslutt satt han igjen med sin lønn på 2 daler og 20 skilling (Ca 200 kroner etter dagens verdi). Dette skulle familien leve av hele uken. Jeg hadde fire søsken. Vi leide en liten leilighet på Jeløya. Den besto av et lite værelse med kjøkken. Husleie var 1 mark og 4 skilling i uka. Alt ble regnet etter uker den gangen.

Da jeg hadde fylt 9 år begynte jeg å jobbe på Krabbetomta. Der hadde David Chrystie et stort trelastopplag. Et opplag som strakk seg helt fra Krabben til sydenden Jeløya. Chrystie var eier av mange bygninger i Moss, og han hadde et eget bryggeri i Storgaden. Dessuten var han eier av Torderød, Tronvik, Charlottenborg, Bergersborg, Grimsrød og Framnes. Framnes het den gangen Blommen. Chrystie eide 16 kjøreokser og 18 arbeidshester. Dyrene ble benyttet til transport mellom gårdene, byen og til materialer frasagbrukene ved fossen til tomter langs Mossesundet. Der ble materialene lastet på skip og transportert ut av landet, mest til Danmark. Da skipene kom i retur var de fulle av korn. På Torderød var det også stashester til herskapskjøring og rideturer.

Rundt 1850 var oksene et vanlig syn i Moss. Det var ingen kanal ennå. Da de begynte på den ble jorden kastet opp på hver side av kanalen. Det var ikke noe annen plass og det ble ganske store hauger. Da gravingen ble dypere ble jorden ført opp i store trillebårer som be trukket av hester med et tau.

Jeg fortsatte jeg å jobbe hos Chrystie. Pløyingen av Framnes var slitsom. Fire okser ble benyttet til å dra den store plogen. Det var mye stein i bakken. Jeg red mye på oksene. Miljøet på Torderød var fint. Om vinteren gikk vi med tresko og om sommeren i bare føttet.

Da jeg var 15 år fikk jeg en ekstrajobb ved Moss Hotel. Jeg skulle passe på "Biljaren". Noen ganger fikk jeg i oppdrag av hotellet å kjøre gjester til Christiania. Det tok omtrent 8 timer. Lønna var 5 daler for en slik tur.

Skolegang ble det lite av. Jeg gikk noen år ved omgangsskolen på Jeløya, uten at det gjorde noe underverk. En fast skole ble opprettet på Hoppern, men det var ikke rare greiene. Det eneste kartet var av Palestina.

Som voksen ble jeg forvalter på Rosnes. En jobb jeg beholdt i 38 år. En sommer bodde kong Oscar II og kronprins Gustav der. Da ble det anlagt en egen spaservei fra Rosnes til Orkerød. Der bodde Dronningen. En telefonlinje ble også strukket opp mellom gårdene. Underlig nok ble telefonen satt opp i kjelleren på Rosnes. Så man måtte ned dit for en samtale.

Magnussen, mars 1935.

Postkortdetaljer anno 1897

Et vakkert utsnitt av et postkort fra 1895. Legg merke til den helt ferske (1890) Hans Løkens gård på venstre side (Dronningens gate 13 i dag), og bokhandelen på høyre side. På denne tiden hadde Sæbbøs Boghandel flyttet fra Kongens gate (Rettere sagt Skoggata 2 komplekset) og inn i Thodbergården som lå inntil dagens Kirkeparken Videregående. Den ser vi på bildet. Senere ble dagens Dronningens gate 15 (Moss bylab) oppført og Sæbbøs flyttet dit med nye eiere, og fortsatte der lagt ut i vår tid.

Omtrent samme sted i dag. Sakset fra Google Street View.

Oslofjorden rundt

Forfattet av Arve Tomt Gundersen for Mossehistorien.

Året 1957 kan i dag virke som veldig lenge siden. Selv for de som er født på den tiden. Men allerede i 1957 var de eldste automobilene ganske gamle. Faktisk så gamle at de var blitt veteranbiler. Nå skal det riktignok bare 20 år til for at en bil blir klassifisert som veteran. Men det er nå slik allikevel at når vi tenker på en veteranbil så tenker vi på de eldste bilene. Og det finnes veldig mange bilentusiaster. Billøp, rebusløp og andre muligheter til å vise frem de gamle bilene har alltid vært stas. I 1957 ble det arrangert akkurat et slik løp. "Oslofjorden rundt". I dette løpet stanset bilene i flere av byene. Både for underholdning og utstilling. Og Moss var med på reisruten. Heldigvis for oss var Moss sin egen hoff-fotograf, Johan Rynnås på plass!

Men først. La oss kikke litt på Moss sin egen automobilhistorie. Det vil si. Vi ta en kort oppsummering ettersom dette handler om "Oslofjorden rundt".

De første
Den aller første automobilen vi kjenner til ble innkjøpt av Politimester Johannes Ditlev Fürst i 1909. Den neste av Brødrene Brandstrup. Det fulgte trolig noen flere biler/biler med lasteplan samtidig med dem.

B1 - Foto: Georg Kjellerød

I 1910 begynte man med fastmonterte registreringsnummer på alle kjøretøy med forbrenningsmotor, hvor Østfold fikk bokstaven B. Og i Moss ble de første B´ene registrert. Først ut var Drosjeeier Hans Ombustvedt med sin B1 registrerte Brennabor automobil. I Motorvognregisteret leser vi at Ombustvedt også var eier av B2. Fredrik Blohm-Olsen var eier av B3. Dette var en bil med 3 hjul og en spak til å styre med. Kjøpmannen Søren Kure var eier av B4. Disponent Hans Bugge var eier av B5. Doktor Ole Andreas Lundeby fra Våler var eier av B6 og slik fortsatte nummereringen. I begynnelsen var automobilene i hovedsak satt til drosjevirksomhet. Samtidig ble små lastebiler stadig mer populære i industrien.

Omnibussen. Foto:Vogtesamlingen, Moss bibliotek.

Bussene
Det tok ikke lang tid før bussene kom i trafikk. Den første bybussen var en "omnibuss" i 1925. Den kjørte i faste ruter rundt i byen. Før denne bussen gikk det to forskjellige busser til Svinndal. En hadde oppstart allerede i 1909. Det var en slags lastebil med presenning og sittebenker. Det varte kun noen måneder før ruten ble lagt ned. Noen år senere kom en ny buss på banen. Men den kjørte altså i omlandet og ikke i byen.





Ok, vi stopper der. Denne gangen handler det altså om Oslofjorden rundt.

Bilene startet i oslo

Oslofjorden rundt
Arrangementet var et samarbeid mellom KNA (Kongelig Norsk Automobilforbund) og Norsk Veteranvogn Klub. Her var det ikke bare viktig å stille med en stilfull veteranbil, men bekledningen skulle også være tidsriktig. Det var biler og førere fra hele Europa. Det hele startet med en utstilling på Festningsplassen i Oslo 13. mai 1957.  Dagen etter var det en skjønnhetskonkurranse. Jeg går ut i fra at det var kåring av den fineste bilen og ikke fruen i passasjersetet. Løpet var delt opp i fem forskjellige klasser ut i fra hvor gamle bilene var. Den 15. mai gikk startskuddet og 45 automobiler var i gang.

Reiseruten gikk via Drammen, Tønsberg og Larvik. Der ble bilene fraktet med båten Peter Wessel over til Fredrikstad. De overnattet i byen før de igjen startet klokken 10.00 dagen etter. Denne gangen med kursen mot Moss. Gjennom Råde og Rygge sto det folk langs veiene og heiet dette spesielle følget fremover. Bilene måtte innom flere kontrollstasjoner og en av disse var i Karlshuskrysset. I Vestfold hadde skolebarna fått fri til å se på billøpet. Da bilene kom til Moss stoppet alle for samling på Melløs før de paraderte ned til Nedre torv. Og skal vi tro Moss Avis så eksploderte det formelig med folk da bilene hadde parkert. Alle ville få et blikk av de gamle skjønnhetene.

Ikke alle bilene holdt hele veien. Foto: Dagbladet.

Biler og førerer parkerte sine biler og sjåførene ble invitert på lunsj. Klokken 13.30 var løpet i gang på den siste etappen. Deretter skulle ferden tilbake til hovedstaden. Målet var at alle bilene var tilbake i Oslo til klokken 17.00. Det var i alle fall planen. De gamle bilene ble slitne og de gjorde nok som de selv ville. Rundt halve følget måtte underveis ha service for å komme seg videre. Ikke alle synes det var like stas og enkelte steder hadde ikke publikum spart på kruttet. Det haglet med ubekvemsord som trolig ikke ville vært spesielt farlig å rope i dag, men folk er folk. Man hadde nemlig en holdning den gang om utvikling og fornyelse. Man skulle da aldeles ikke ta vare på slike gamle vrak, spesielt ikke på veiene.



Det som er litt spennende er at alle aviser som dekket dette løpet greide å opererere med forskjellig antall deltagere. Skal vi tro dem så var det alt fra 38 - 46 deltagere. Og det samme med hvor mange som brøt løpet. Minst halvparten ble det skrevet.

Det var ingen Mossinger med i løpet, i alle fall nesten ikke. For en av bilene var en Scania Vabis fra automobilfabrikken på Kambo. Så Moss var i alle fall representert.

Dette var den kjente Genevieve  fra filmen med samme navn i 1953.

1957 var forøvrig ikke det eneste året som Nedre torv var full av gamle biler. Det skjedde også 12. april 1940. De tyske okkupantene rekvirerte alle ledige automobiler i byen. De ble registrert og tatt i bruk på torvet. Mange gjemte bilene sine på låver rundt i omlandet. Men det er en annen historie.





Og har du lyst til å se en film av det hele kan du det. I alle fall nesten hele, for typisk nok filmet de ikke i Moss. https://tv.nrk.no/se?v=FMAA57002257&t=502s



Kilder
Akershus Amtstidende 1957
Moss Avis 1957
Digitalt museum
Eget arkiv