Vinterdag i sundet

Det var en kald vinterdag rundt 1900, og vinden blåste frisk gjennom sundet utenfor Moss. På stranden ved verftet til Moss Mekaniske Verksted og Jernstøberi kunne det på det meste ligge over hundre skip i vinteropplag. Det var en hektisk tid for de ansatte på verftet, for de hadde bare få måneder på seg til å reparere og klargjøre alle skipene for en ny sesong.

Arbeiderne hadde sesongjobber her om vinteren, mens de ellers arbeidet i industrien langs fossen. De hastet rundt på verftet, med hammer og spiker i hånden, mens de reparerte og vedlikeholdt de store skipskroppene.

Vinteren var hard og kald, men arbeiderne var vant til det. De hadde vokst opp i området og var vant til å takle de krevende forholdene. De jobbet hardt og effektivt, og når våren kom, var de klare til å sende skipene ut på sjøen igjen.

April måned var den store måneden, da de fleste skipene skulle være tilbake i rute. Arbeiderne gledet seg til å se skipene dra ut på sjøen igjen, med seilene hevet og kursen satt mot nye horisonter. De visste at de hadde gjort en god jobb, og at skipene var klare for en ny sesong på havet.

Stuten dansesal

Det var en dag rundt 1850 i Klostergata, og et drift med kreaturer kom susende nedover gaten. Huset med dansesalen lå i en helling, slik at det var inngang til loftet fra nabohagen på oversiden. En av oksene i følget sporet av og forsvant inn i nabohagen, og spaserte rett inn på loftet til dansesalen.

Gulvet på loftet var bygget som et loft, og ikke beregnet på tungvektere som en okse. Så det måtte gå som det gikk, og med et voldsomt brak raste oksen gjennom taket og ned i stuen under. Heldigvis var stuen tom, og oksen som gikk berserk der inne fikk ikke ødelagt noe spesielt.

Etter denne hendelsen fikk bygningen navnet "Stuten" på folkemunne og beholdt dette helt til det ble revet. Salen var meget populær og lå gunstig for folk og kongeveien, og det var ofte fest der. Folk kunne høre lyden av dans og musikk fra gata utenfor, og mange ville gjerne være med på moroa innenfor. Det var gratis inngang, men du måtte 2 skilling pr dans til musikerne.

Tidligere het gården «kirken/Kjerka» for den hadde ganske store buede vinduer som kunne minne om kirkevinduer. Og selv om den hadde fått et nytt kallenavn var det mange som kaldte den Kjerka helt opp i nyere tid. I vår tid hadde bygningen adressen Klostergata 4 like på nedsiden av sportindustrien SIM (Ballettskolen). Bygningen er revet i dag.

Gernergården aka Moss Bryggeri

Vi ser det som de fleste av oss kaller "Moss Bryggeris gård". Blant de eldste "Gerner-gården".

Tilbake i det 1800 århundredet lå Norges første veveri akkurat her. "Moss Klæde-Manufactur". Veveriet var en underavdeling av "Det Blaagaardske Manufactur" med base i København. I 1807 gjorde ridder og kaptein Henrich Gerner et kupp ved å kjøpe veveriet til en billig sum. Billig fordi det ikke var noen andre kjøpere på eiendommen .Henrich som ofte hadde god forretningsteft la straks ned veveriet og opprettet en tobakksfabrikk. Fabrikken skulle ikke være lenge i drift, for i bybrannen for 1807 brant alt til grunnen. Gerner satte så opp en to-etasjer murbygning på stedet. Den samme bygningen vi ser her på bildet.

Det tok ikke lang tid før tobakksfabrikken igjen var i drift. I 1818 utvidet med et brennevinsbrenneri. Og i 1823 ble alle maskiner oppgradert og brennevinsproduksjonen ble utvidet. I en periode var det 14 brennerier bare i Moss, hvor Gerners bryggeri var det største. Av brennevinsproduksjonen var det et avfallsstoff som ble kalt for "drank". Dranken ble hentet av bøndene i området og benyttet til dyrefor. Gerner bygget så "Det Gernerske Fæhus" i nummer 11, rett over gata, for bedre utnyttelse av denne dranken. Det var plass til over 30 kuer, og et stort "dranke-skur". Den som hadde ansvaret for dranken fikk navnet, en dranker. En aktet og annerkjent tittel på denne tiden. 

I 1850 hadde Moss 2 bryggerier, 14 brennerier og 11 tobakksfabrikker. De neste tiår forsvant nesten all produksjon av det samme. Gerner la om bedriften til handle og mølledrift. I bygningen ble det opprettet kontor for Moss Aktiemøller til A. Heilmann overtok i 1922 og innredet lokalene til et nytt bryggeri. Sønnen Carl Heilmann overtok bryggeridriften, og i dag er det eiendomsmeglere som jobber med utvikling av leiligheter. Bygningen er allikevel fredet i dag og kan derfor ikke endres utover det originale.

Tidsbilde Konggata

Kongens gate (Konggata) før 1900. Kjøpmann I. F. Iversen på hjørnet. 

Elefantapoteket hadde ennå ikke flyttet ned hit fra Kongens gate 27. 

Torvets Boghandel i den lave trebygningen bak hest og vogn. 

Byens første "skyskaper" ved siden av der igjen, som første murbyning med 3 etasjer.

Vinteropplag i Mossesundet

Vinteropplag ved Moss Mek. Verksted og Jærnstøberi rundt 1900 innerst i vika ved den gamle Helgerødstranda på Jeløy. 

På de lange isvinterene i sundet kunne det ligge over 100 skip i vinteropplag. Når våren kom, hastet det, for de fleste skip skulle være i rute igjen i april måned. I mellomtiden skulle skipene være reparert og klargjort for en ny sesong. 

Det var gjerne sesongarbeid og mange som til vanlig arbeidet i industrien langs fossen, jobbet gjerne her om vinteren.

Tidsbilde Mossesundet 1893

Innerst i Mossesundet, rundt 1893. 

Vis ser Tollboden, deler av Storgata og DS Bastø til kai. Fergene la til her da de var eiet av R. M. Peterson. Altså før AS Alpha ble opprettet og Alphabrygga ble tatt i bruk. 

Legg merke til den gamle stien opp til Thorneløkka og bygningen Breidablikk. Flyttet fra Pæddekommen i Særp til denne plassen. 

Området med planker het «planketomta» og var eiet av M. Peterson & Søn. Senere solgt til Otto Svaes sønner og i nyere tid Brødene Brynildsen (BB). Kommunehuset står i dag i skogholtet, og vannfonteneanlegget er omtrent der bygningen Breidablikk står øverst til høyre i bildet. 

Rådhusgata går omtrent med den øverste stien.

Vinter i Helgerødgata

Vinter i Helgerødgata i 1915. 

Til venstre var den gamle inngangen til Moss Glasværk. Barna har med kjelker og Helgerødgata egnet seg nok godt til aking og skigåing. Noe særlig trafikk var den nemlig ikke den gangen. 

Folkene på bildet står nok litt på oppstilling etter fotografens ordre. De fleste bygningene på høyre side står fortsatt der i dag. Noen av dem er bygget om. 

Fotografen har stått ved dagens rundkjøring. 

Foto: Th. Bachmann.