Gernergården aka Moss Bryggeri

Vi ser det som de fleste av oss kaller "Moss Bryggeris gård". Blant de eldste "Gerner-gården".

Tilbake i det 1800 århundredet lå Norges første veveri akkurat her. "Moss Klæde-Manufactur". Veveriet var en underavdeling av "Det Blaagaardske Manufactur" med base i København. I 1807 gjorde ridder og kaptein Henrich Gerner et kupp ved å kjøpe veveriet til en billig sum. Billig fordi det ikke var noen andre kjøpere på eiendommen .Henrich som ofte hadde god forretningsteft la straks ned veveriet og opprettet en tobakksfabrikk. Fabrikken skulle ikke være lenge i drift, for i bybrannen for 1807 brant alt til grunnen. Gerner satte så opp en to-etasjer murbygning på stedet. Den samme bygningen vi ser her på bildet.

Det tok ikke lang tid før tobakksfabrikken igjen var i drift. I 1818 utvidet med et brennevinsbrenneri. Og i 1823 ble alle maskiner oppgradert og brennevinsproduksjonen ble utvidet. I en periode var det 14 brennerier bare i Moss, hvor Gerners bryggeri var det største. Av brennevinsproduksjonen var det et avfallsstoff som ble kalt for "drank". Dranken ble hentet av bøndene i området og benyttet til dyrefor. Gerner bygget så "Det Gernerske Fæhus" i nummer 11, rett over gata, for bedre utnyttelse av denne dranken. Det var plass til over 30 kuer, og et stort "dranke-skur". Den som hadde ansvaret for dranken fikk navnet, en dranker. En aktet og annerkjent tittel på denne tiden. 

I 1850 hadde Moss 2 bryggerier, 14 brennerier og 11 tobakksfabrikker. De neste tiår forsvant nesten all produksjon av det samme. Gerner la om bedriften til handle og mølledrift. I bygningen ble det opprettet kontor for Moss Aktiemøller til A. Heilmann overtok i 1922 og innredet lokalene til et nytt bryggeri. Sønnen Carl Heilmann overtok bryggeridriften, og i dag er det eiendomsmeglere som jobber med utvikling av leiligheter. Bygningen er allikevel fredet i dag og kan derfor ikke endres utover det originale.

Tidsbilde Konggata

Kongens gate (Konggata) før 1900. Kjøpmann I. F. Iversen på hjørnet. 

Elefantapoteket hadde ennå ikke flyttet ned hit fra Kongens gate 27. 

Torvets Boghandel i den lave trebygningen bak hest og vogn. 

Byens første "skyskaper" ved siden av der igjen, som første murbyning med 3 etasjer.

Vinteropplag i Mossesundet

Vinteropplag ved Moss Mek. Verksted og Jærnstøberi rundt 1900 innerst i vika ved den gamle Helgerødstranda på Jeløy. 

På de lange isvinterene i sundet kunne det ligge over 100 skip i vinteropplag. Når våren kom, hastet det, for de fleste skip skulle være i rute igjen i april måned. I mellomtiden skulle skipene være reparert og klargjort for en ny sesong. 

Det var gjerne sesongarbeid og mange som til vanlig arbeidet i industrien langs fossen, jobbet gjerne her om vinteren.

Tidsbilde Mossesundet 1893

Innerst i Mossesundet, rundt 1893. 

Vis ser Tollboden, deler av Storgata og DS Bastø til kai. Fergene la til her da de var eiet av R. M. Peterson. Altså før AS Alpha ble opprettet og Alphabrygga ble tatt i bruk. 

Legg merke til den gamle stien opp til Thorneløkka og bygningen Breidablikk. Flyttet fra Pæddekommen i Særp til denne plassen. 

Området med planker het «planketomta» og var eiet av M. Peterson & Søn. Senere solgt til Otto Svaes sønner og i nyere tid Brødene Brynildsen (BB). Kommunehuset står i dag i skogholtet, og vannfonteneanlegget er omtrent der bygningen Breidablikk står øverst til høyre i bildet. 

Rådhusgata går omtrent med den øverste stien.

Vinter i Helgerødgata

Vinter i Helgerødgata i 1915. 

Til venstre var den gamle inngangen til Moss Glasværk. Barna har med kjelker og Helgerødgata egnet seg nok godt til aking og skigåing. Noe særlig trafikk var den nemlig ikke den gangen. 

Folkene på bildet står nok litt på oppstilling etter fotografens ordre. De fleste bygningene på høyre side står fortsatt der i dag. Noen av dem er bygget om. 

Fotografen har stått ved dagens rundkjøring. 

Foto: Th. Bachmann.

Korkebakken

Et unikt bilde fra den gamle "Korkebakken". Navnet kom av korkfabrikken til Helly Hansen som lå på hjørnet ved toppen av bakken. I tillegg bodde borgermester og redaktør Arne Magnussen i gata og på folkemunne sa man gjerne "Borgermester Arne Magnussens bakke".

Øverste del av gata finnes ikke i dag og er erstattet med trappene til blokkene i Høienhaldsgata. Den nedre delen er vel en slags forlengelse av Nyquists gate. 

Ukjent fotograf. Mulig postkort.

Christian Stenersen

Kunstneren Christian Stenersen står bak de fleste tegninger fra byen Moss. Takket være mange av hans tegninger vet vi mye om hvordan det så ut i det hamle Moss. Her har han tegnet Gudes gate og de første lokalene til Moss Avis. Begge rolig rundt 1920-30. Senere opprettet Idun fabrikk her som senere ble «Pia-Senteret». I dag på denne plassen er Moss Avis, leiligheter og Fretex. I Fretex sine lokaler var Moss postkontor i mange år. Du finner en minnestein av Stenersen i Dronningens gate på hjørnet mot kirken og den gamle Chrysties gate.