Ting Forteller - Suppekjøkkenet

I «de harde 30 åra» var det mange som hadde vanskeligheter , konjunkturene var dårlige internasjonalt, og det var deflasjon og synkende priser. Arbeidsgiverne krevde å få sette ned lønningene. Dette førte til streiker og lockout. Kommunen bevilget penger til « nødsarbeid» for å skaffe de arbeidsledige noen inntekter. Det ble satt i gang veiarbeid og bygging av nytt fergeleie.



I november 1932 la Moss Avis fram en tanke om å opprette suppekjøkken og varmestue. Det ble lagt ut lister i ekspedisjonen hvor interesserte kunne tegne sitt bidrag. I 1933 ble det bestemt at suppekjøkkenet skulle opprettes, tilberedning og utdeling av mat skulle foregå i underetasjen i Tivoli kino. Utgiftene ble beregnet til 10 500 kroner og kjøkkenet skulle være i drift i 16 vinteruker.

Den 11. januar 1934 åpnet suppekjøkkenet med lapskaus på menyen. Kjøkkenet var åpent tre dager i uken, og de arbeidsledige skulle få maten gratis.

For å få mat måtte de hente polletter på arbeidskontoret. 

Det var tre forskjellige polletter.

En i aluminium til bruk tirsdager.

  

En i messing til bruk på torsdager .

En i kobber til bruk på lørdager.

Maten måtte tas med ut, det var ingen plass til servering på stedet. I 1934 delte man ut 23 000 porsjoner mat. Voksne fikk en liter og barn fikk en halv liter.

Køene foran arbeidskontoret og suppekjøkkenet var lange, i mange familier var det bare på disse dagene de hadde mulighet til å gi alle et varmt måltid. Kjøkkenet var åpent 16 uker første sesong, senere ble det utvidet til 23 uker også til 25 uker. Det ble bevilget penger til suppe kjøkkenet hvert år fram til sesongen 1939 – 40. Da kom tyskerne…..krig og rasjonering fulgte. Noen varer var rasjonert helt fram til begynnelsen av 1950 årene.

Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".
Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.

Ting forteller - Alkemuggen

Alkemugge fra Egersunds Fayancefabrikk i produksjon fra 1910 i flere størrelser. 

Det var Jeløymaleren Jacob Kielland Sømme som tegnet denne . Han dekorerte også andre gjenstander for fabrikken. Jacob Kielland Sømme ble født i Stavanger i 1862. 

Han ble født inn i en familie med mange kunstnere. Malerinnen Kitty Kielland, forfatteren Alexander Kielland, billedhuggeren Valentin Kielland og hans mor Johanne Margrete Kielland Sømme var også en anerkjent malerinne. Etter artium i 1881 dro han til Munchen og Paris for å studere malerkunst. Han oppholdt seg også i Skagen og var en del av Skagenmalerne. 

Han bodde på Brøndums hotell i et år sammen med sin første kone Caroline (Lilli) Holmsen som han giftet seg med i 1889. De ble skilt i 1901 og samme år giftet han seg med Signe Reinert, datter av grosserer H. A. Reinert i Moss. Ekteparet bosatte seg på Bergersborg på Jeløy. De fikk to barn Ragna 1904 og Jan 1907. Jacob Kielland Sømme trivdes i Moss, både privat og som kunstner. Han malte mange bilder fra Jeløy og byen, landskaper, interiører og portretter. 

Til den store jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 malte han flere store veggmalerier med interiør fra kjente bedrifter i Moss, som bakgrunn for deres utstillinger. Jacob Kielland Sømme døde i 1940.

Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".
Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.

Ting forteller - Kure smørkrukkene

Logo fra 1891

Søren Kure drev en velassortert kolonialhandel i Dronningens gate 11 og meieri i 11a. 

Han bygget denne gården i 1887 og var den første i Moss som fikk elektrisk strøm. Strømmen ble overført fra et privat anlegg i fossen. 

Kure solgte også vin, tobakk og cigarer. I den lave bygningen hvor det senere ble slakterbutikk (Syversen & Berg) hadde han meieriutsalg. Her kunne man kjøpe smør i fine porselenskrukker laget på Porsgrund Porselensfabrikk. 

Krukkene var i størrelse fra fem kilo ned til en halv kilo. Krukkene har bilde av forretningen og er merket : «Krukken bedes godhedsfuldt tilbagesendt strax den er tom».

Smør ble også solgt på gråblå «hollandske» krukker merket Kure og årstallet 1866, disse må være fra tiden før Kure var med å starte meierier. ( Råde meieri 1879 og Rygge meieri 1884). Disse krukkene er nå samleobjekter. Melk og fløte ble solgt fra spann brakt inn fra gårdene omkring. Søren Kure bestemte selv den melkeprisen han ville utbetale leverandørene og den var de ikke alltid fornøyde med. Det var heller ikke enighet om at hver produsent skulle fastsette hva han skulle ha. Misnøyen med denne ordningen ble etter hvert sterkere, og lå bak de forsøk som ble gjort i 1890 årene på å reise bøndenes eget meieri i Moss. Det var dette som ved århundreskiftet 1899 – 1900 resulterte i starten av Moss Aktiemeieri og Handelsforretning.

Logo fra 1900

Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".
Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.

Ting forteller - Husholdningsglass

1930 tallet var det krise på Moss Glasværk. Salget av flasker var synkende fra 1931 til 1932. Dette resulterte i store lager av flasker.

Nå bestemte honning – og syltetøyprodusentene å standardisere sin glassemballasje og Moss Glasværk var interessert i å starte produksjon av vidhalsede glass.

Glassverket kjøpte derfor inn en kombinert presse- og blåsemaskin fra USA. Dette nye produksjonsutstyret for vidhalsede glass kom i drift i 1933- 34. Nå ble Mosseglasset introdusert. Det var ganske likt Norgesglasset som ble laget på Hadelands glassverk og også på Drammen glassverk.De første glassene merket Norge kom i 1902. Både Mosseglass og Norgesglass var utstyrt med glasslokk, gummiring og en metallring til å skru fast. Metallringen ble laget på Mossebedriften ILOVAN.

Moss Glasværk produserte også en annen type husholdningsglass, Vikingglasset. Dette glasset hadde slepet toppkant og en bredere gummiring og en klemme til å holde glasslokket på plass. Disse glassene var beregnet til bruk i hjemmene. Til sylting og hermetisering. Etter hvert tok Moss Glasværk også over produksjonen av Norgesglass.

                               

Etter hvert som folk flest kjøpte frysebokser ble det mindre behov for husholdningsglass.

Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".
Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.

Postkort

Nytt kort i samlingen. Denne gangen et utsiktskort fra Linox-tårnet på Helly Hansen. Kortet er postet i 1954 og utgitt av selskapet Normann. Vi ser Bastø på vei til Horten, og Moss kirkegård helt i forgrunnen. Værlebrygga ble bygget ut i 1965. I bakgrunnen ser vi Framnesjordet og det gamle teglverksbygget med det underlige navnet Baden-Baden. Ytterst ser vi Reiertangen som er et populært turområde i dag. Boligbyggingen på Framnes startet på 1970-tallet.

Tidsbilde

Tidsbilde fra slutten av 1940-årene. Den gamle kanalbrua. Broen var delt på midten og ble sveivet inn til siden når båter kom gjennom kanalen. Til høyre for brua ser vi brovaktene som sto for sveivingen og tok i mot betaling fra privatbåtene som passerte. Vi ser taket på Narvesenkiosken og vi ser den gamle fiskebasaren. Tollboden til venstre og Jeløgata 4 til høyre. Kanalen var på denne tiden full av småbåter som stort sett ble benyttet til fiske. Et tiår senere var området endret og dagens bro oppført.

Ting forteller - Big Ben flaska

Med denne flasken tenker man straks på London og Big Ben, den mest berømte klokken i verden. Under 2. verdenskrig kom slagene fra Big Ben kringkastet fra London, til å bli symbolet på kampen for frihet og menneskeverd, mot nazisme og undertrykkelse.

Westminister- palasset ble bygget opp etter en brann i 1834, og det tok 12 år å få det ferdig. Det var mange og lange debatter om hva klokken skulle hete – og han som var arbeidsminister på denne tiden, en viss Benjamin Hall også kalt «Big Ben» fordi han var så stor og snakket så lenge at en av tingmennene ropte ut i fullt sinne: «Kan vi ikke kalle den Big Ben og bli ferdige med det?» Slik fikk denne berømte klokken sitt navn – etter en politiker med stor mage, og som snakket for mye.

Flasken er laget på Moss Glasværk og ble bestilt av firmaet Croxson. Den ble brukt til emballasje for 750 ml. Whisky.



Kilde: Richard Herrmann.

Mossehistorien i samarbeid med Karin Behn-Skjævestad presenterer "Ting forteller".
Litt smådrypp fra Karins brede og allsidige kunnskap om lokalhistorie og annet spennende.