lørdag 29. februar 2020

Skøyteløp på Vansjøisen



Selv om det var okkupasjon, innsparing og hauger av forbud, så skortet det ikke på store hjerter blant de tre gutta fra Gubberogata i januar 1942. De hadde bestemt seg for å arrangere et stort skøyteløp, og måket og sprøytet derfor en stor og flott bane. Løperne måtte kun betale de 35 øre som allerede tilhørte kontigenten. Arrangementet var helt gratis. Det ble delt opp i 4 klasser. 7-10 år, 10-12 år, 12-14 år og 14-16 år. Banen var innerst i Vansjø mellom Krogsvold Nesset. Samtidig gikk de sammen med brødmerker de hadde spart opp, og kjøpte en stor wienerkringle som kunne loddes ut. Det var ventet nye banerekorder. Foto: Illustrasjonsbilde fra 1905.

Moss kirke rundt 1920



Moss kirke, litt annerledes vinkel. Sett fra Dronningens gate.
Rundt 1920. Et flott bilde!
Foto: Th. Bachmann.
Kolorert: Mossehistorien

På tur med Bastø


Sykler og gående først ut av Bastø, juli 1949.

Bastø som ble satt i drift september 1949. Søsterskipet, den nesten identiske Bastø II var da 10 år gammelt. Siden gamle D/S Bastø var ute av drift i 1949, kunne de kalle nyferja Bastø uten nummer.

Foto: Johan Rynnås.

Åpningsfest på Blinken



Fra åpningsfesten på ungdomsklubben Blinken 14. desember 1962. Karin Ekholdt i front med Hjort Eriksen på trommer . Kanskje twist på gang :) 

Foto: Johan Rynnås.

onsdag 6. november 2019

Moss kirke

Et stemningsbilde fra 1914. Kolorisert. Vi ser kirken fra 1861 i front med den gamle fontena som sto en del høyre opp enn dagens fontene. Til venstre ser vi kiosken som tidligere sto ved torvet (det som er Vincents Buddes plass i dag). Den måtte flyttes da Torvgården skulle bygges. Dette var en Narvesenkiosk. Bak kiosken ser vi det gamle Moss hotell med buede vinduer og i rød teglsten. Til høyre bak kirken ser vi deler av den gamle Chrysties gade. Rundt barna i parken ser vi mange gravsteiner. I dag er paviljongen midt i Kirkeparken, men tidligere var dette byens første kirkegård. Byens første kirke lå også der Kirkeparken er i dag. Noen av trærne i den gamle parken kan fortelle en flott historie, men de fleste ble hugget ned og plantet på nytt. Klokken i tårnet viser 16.15. Kanskje er bildet tatt en søndag sent på høsten.

Bildet kan inneholde: himmel, tre, utendørs og natur

Gatelykter


Den 27. mars 1850 godtok Moss kommune tilbudet fra Sparebanken om en gave på 24 "gadelykter" som skulle settes opp i området Verket og rundt i sentrum. 10 stående og 14 hengende lamper. En betingelse var satt fra banken sin side. Kommunen måtte selv bekoste vedlikeholdet av disse lyktene. Det ble satt av 200 spesidaler (17 000 kroner etter dagens kurs) i året til dette arbeidet. Lyktene brant med vokslys. Disse måtte tennes og slukkes hver dag og det var viktig med god rengjøring av glasset på lyktene for best mulig lys. De neste årene donerte sparebanken flere lykter til byen.
 
Lykten på dette bildet var tilkoblet Moss Gassverks rørnett med gass rundt i byen. Men også disse lyktene måtte tennes og slukkes. Akkurat denne lykten sto midt på Storebro med konvensjonsgården i bakgrunnen. Gasslykten ble satt opp i 1857, sammen med 47 andre lykter i byen. Den siste gasslampen ble erstattet med elektrisk lys i 1918.

Foto: Hans Peter Lauritzen. Ca. 1910




lørdag 19. oktober 2019

Fra forvalter A. Magnussens minnebok



Magnussen var forvalter på Rosnes.
Skrevet av Arve Tomt Gundersen for Mossehistorien, fritt etter Magnussens minnebok.

Jeg kom til Moss bare 7 år gammel i året 1852. Jeg flyttet med familien fra Våler hvor jeg også var født. Min far var skomaker. Han hadde arbeidstid mellom klokken 05 - 19, hver eneste dag. Lønna hans var ikke stor, og når alle faste utgifter var betalt ved ukeslutt satt han igjen med sin lønn på 2 daler og 20 skilling (Ca 200 kroner etter dagens verdi). Dette skulle familien leve av hele uken. Jeg hadde fire søsken. Vi leide en liten leilighet på Jeløya. Den besto av et lite værelse med kjøkken. Husleie var 1 mark og 4 skilling i uka. Alt ble regnet etter uker den gangen.

Da jeg hadde fylt 9 år begynte jeg å jobbe på Krabbetomta. Der hadde David Chrystie et stort trelastopplag. Et opplag som strakk seg helt fra Krabben til sydenden Jeløya. Chrystie var eier av mange bygninger i Moss, og han hadde et eget bryggeri i Storgaden. Dessuten var han eier av Torderød, Tronvik, Charlottenborg, Bergersborg, Grimsrød og Framnes. Framnes het den gangen Blommen. Chrystie eide 16 kjøreokser og 18 arbeidshester. Dyrene ble benyttet til transport mellom gårdene, byen og til materialer frasagbrukene ved fossen til tomter langs Mossesundet. Der ble materialene lastet på skip og transportert ut av landet, mest til Danmark. Da skipene kom i retur var de fulle av korn. På Torderød var det også stashester til herskapskjøring og rideturer.

Rundt 1850 var oksene et vanlig syn i Moss. Det var ingen kanal ennå. Da de begynte på den ble jorden kastet opp på hver side av kanalen. Det var ikke noe annen plass og det ble ganske store hauger. Da gravingen ble dypere ble jorden ført opp i store trillebårer som be trukket av hester med et tau.

Jeg fortsatte jeg å jobbe hos Chrystie. Pløyingen av Framnes var slitsom. Fire okser ble benyttet til å dra den store plogen. Det var mye stein i bakken. Jeg red mye på oksene. Miljøet på Torderød var fint. Om vinteren gikk vi med tresko og om sommeren i bare føttet.

Da jeg var 15 år fikk jeg en ekstrajobb ved Moss Hotel. Jeg skulle passe på "Biljaren". Noen ganger fikk jeg i oppdrag av hotellet å kjøre gjester til Christiania. Det tok omtrent 8 timer. Lønna var 5 daler for en slik tur.

Skolegang ble det lite av. Jeg gikk noen år ved omgangsskolen på Jeløya, uten at det gjorde noe underverk. En fast skole ble opprettet på Hoppern, men det var ikke rare greiene. Det eneste kartet var av Palestina.

Som voksen ble jeg forvalter på Rosnes. En jobb jeg beholdt i 38 år. En sommer bodde kong Oscar II og kronprins Gustav der. Da ble det anlagt en egen spaservei fra Rosnes til Orkerød. Der bodde Dronningen. En telefonlinje ble også strukket opp mellom gårdene. Underlig nok ble telefonen satt opp i kjelleren på Rosnes. Så man måtte ned dit for en samtale.

Magnussen, mars 1935.